Rio de Janeiro

Nå er klokken 4 på morgenen her på flyplassen i Recife og så gjerrige som vi er venter vi på at lokalbussen skal starte å gå. Denne tiden blir brukt til å legge ut nye bilder til dere som ikke har mulighet til å oppleve Rio på nåværende tidspunkt.

De siste dagene har vært en tøff affære. Vi ankom Rio etter 18 harde timer med fly og lite søvn. Etter å lagt fra oss sekkene, en bag og to mexikanske hatter (som begynner å bli til utrolig mye bry) hos en sikerhetsvakt i bydelen Centro prøvde vi å finne turistinformasjonen. Viste seg som vi fryktet at det kom til å bli uttrolig vanskelig og dyrt å finne et rom for helgen siden det var karneval. I 10-tiden ramlet vi inn på et hotell som egentlig var alt for fint for oss. Vi fikk et godt tilbud som vi takket ja til og sovnet kjapt... På ettermiddagen dro vi oss opp av sengen og tok lokalbussen til Rios store attraksjon Cristo - som vokter over byen. Dette ble ingen skuffelse selv om Therese hadde sett den for et år og en måned siden.

Neste morgen våknet vi til et leven på gaten og etter å ha ordnet oss bestemte vi oss for å få oss litt mat, men det viste seg kjapt at å komme seg rundt i Centro var vanskelig da to store busser og flere tusen mennesker hadde inntatt gatene for noe som kaller blocos eller blandas (uoppfordredene karneval i gatene). Vi kjøpte oss kostyme i form av hodeplagg og blomster i beste Hawaiistil. Dette var konservativt forhold til mange andre. Årets hit var definitivt guttegjenger som var utkledd som jenter. Det homofilet miljøet blomstret også virkelig under karnivalet - noe spesielt Magnus fikk merke, men han stod imot fristelsene denne gangen også :p
Etter å ha festet i gatene noen timer dro folk til forskjellige steder. Etter noen drikkestopp underveis dro vi mot Sambadromo som er vert for det karnivalet som vi ser på TV hjemme. Vi fryktet en billettbris på over 500 realer (det vi måtte betalt på forhånd), men til vår forbauselse fikk vi et kjempetilbud til 1000 realer for en bedre seksjon. Festklare dro vi for å hente kamera på hotellet og ta ut penger. Når vi kom tilbake fikk vi det samme pristilbudet av noen andre, men denne gange var det en enda bedre seksjon. Vi gikk inn og fant noen av de bedre setene fra de 30 000 plassene som finnes der. Vi nøt sambaens toner, brasiliansk allsang, rumpeshaking og vakre brasilianske mennesker helt til kl. 4 på natta, men da var vi så slitne etter en lang dag at vi dro hjem.

Neste morgen ble vi kastet ut av hotellet siden de ikke hadde flere ledige rom. Mye av formiddagen ble brukt til å prøve å finne et nytt et og flybilletter uten at vi lyktes noe særlig. Med sekkene i forvaring på vårt gamle hotell gikk vi så godt som hele Rio sentrum på langs og endte til slutt opp på en av verdens vakreste strender ved navn Copacabana. Etter en times tid på stranda dro vi til en ny strand som ved navn Ipanema også er en av verdens fineste strender. Her nøt vi en rosa solnedgang før vi møtte "studiekameraten" til Therese ved navn Eivind. Etter en bedre middag gikk vi ned på Ipanemastranden og slappet av der med noen kalde enheter til sene nattetimer før realiteten innhentet oss; og det var at vi ikke hadde noe sted å sove. Vi kastet oss i en taxi og kjørte tilbake til sentrum. En lettere sint taxisjåfør slapp oss av i Centro siden vi bare hadde VISA-kort å betale med og minibankene er stengt mellom 22 på kvelden og 7 på morgenen. En Shell-stasjon ordnet så han fikk penger etter mye stress. Vi tok inn på motell i en gate som populært blir kalt "love street". Dette på grunn av at rommene leies på timesbasis og det ikke er mulig å leie mer enn 10 timer om gangen.

Nesten 10 timer på øyet var ikke vondt for slitne sjeler, men til slutt måtte vi opp. I dag dro vi til Pao de Açuca som er en taubane som har syk utsikt over Rio og man kan også se sola gå ned bak Cristo - noe som var utrolig pent! Vi brukte 2-3 timer der før vi banet oss vei mot flyplassen for å kjøpe billett og så ta et fly til Recife. Her venter en uke sammen med Pål Kristian, Lise og Tor Morten som har tatt turen over for å møte oss og Brasil :)

En lang en fra Cuba

Dagene på den største øya i Karibien har mildt sagt vært totalforandring i hverdagen vår. Det har for så vidt hver eneste dag vært det siste halve året, men dette topper lista. Magnus hevder det er som å være tilbake i en amerikansk storfilm fra 50-60-tallet, her kjører cubanerne rundt i enorme amerikanere som spruter ut sot ved hvert minste trykk på gasspedalen, sigarer røykes det titalls ganger daglig, rom drikkes til alle tider, baseball spilles av alle i alle aldre og hestedrosjer er siste skrik for å fraktes rundt i brosteinsbelagte byer. Og vi, vi har gjort alt dette – på ekte cubansk vis:

Første møte med Cuba var flott, vi ankom Havanna tidlig på morgenen og etter tre forsøk fant vi et pent sted å bo til en billig penge med hyggelige mennesker. Her er det vanlig å huse turister i sine egne hus og vi var storfornøyde for dette var høyere enn vår standard på mange områder: Rent rom med rent sengetøy, eget bad med rene håndklær og ikke minst; varm dusj! Dagene i hovedstaden gikk med til å planlegge videre reiserute innenfor Cubas grenser og vi startet med å utforske Havanna ved å sette oss på en sightseeingbuss rundt i byen. Dette var faktisk første gang på hele reisen vi har gjort dette, så vi visste ikke helt om vi skulle være stolte eller triste for å ha brutt en motstridende holdning vi har hatt til dette frem til nå. En drøm for arkitekter å komme hit og se de flotte bygningene, men samtidig leit siden husene er gamle og nedslitte. Klesvasken vaiet i vinden på hver eneste ledige plass utenfor vinduene til innbyggerne og på store ledige murvegger var det malt inn tegninger, ord og uttrykk fra Fidel Castro eller Estero Che Guevara – Cubas store helter. Reklame er forbudt i Cuba, Therese var overrasket over å ikke se de vanlige cola- og teleoperatør-skiltene som alltid står i veikanten over alt ellers i verden. Her har de i stedet enorme revolusjonsstatueringer langs veiene og plakater av Che Guevara er heller ikke å forakte. Her forsøkte vi oss på lokal øl, pina colada og cuba libre og etter hvert måtte selv Knudsen røre på salsafoten. Vi ble tatt med av en hyggelig cubaner til Casa de la Musica, et enormt utested med storband som spilte hele natta. Kjempestemning og til og med vi klarte å danse litt salsa. Hvert fall trodde vi det :)

Vi bestemte oss for å besøke Trinidad siden dette var et sted alle anbefalte oss å dra. Dette er en by fra 1514 med såkalte brosteinsbelagte gater, vi ville heller kalt det steingater siden steinene sto opp og var mer til bry enn godt å gå på, men et rolig og behagelig sted å oppholde seg noen dager. Her brukte vi dagene til å ligge på en av Cubas 300 kritthvite strender, gå rundt i byen og på nattetid var det samling på trappa for å se lokale spille og danse og deretter bar det opp til La Cueva, en bortgjemt grotte som var et heidundrandes utested for både lokale og turister! Et nokså uoppnåelig prosjekt vi begynte med var å leie eller kjøpe sykler for å komme oss rundt siden Cuba er et flatt land med store veier over alt. I Trinidad hadde de to BMX-sykler til salgs, noe som ikke var godt nok til vårt formål, og utleiemulighetene var vel heller ikke av de beste da de viste oss skraphandlersykler som så vidt holdt de åtte kilometerne til stranda… Planen ble dermed å ta buss, noe som tar lang nok tid siden bussjåførene stopper hver eneste time for å kjøpe løk, prate med kjente langs veien og ha små matpauser.

Første stopp på vår busstur var Ciego De Avila. Dette er et sted som de fleste turister bare kjører forbi, men vi valgte ut dette stedet på grunn av sin geografiske beliggenhet siden vi var fristet til å besøke Caya Coco. Dette er en av de 4000 øyene Cuba består av, men i fare for å gå i turistfeller lot vi det være og hadde heller et par dager ekstra i Ciego de Avila. Her var menneskene utrolig hyggelige og vi ble møtt med en overlykkelig taxisyklist som fraktet oss rundt hele byen for å finne et fint bosted for oss. Det endte med et flott homestay som vanlig, og en privat syklist hele resten av tiden av oppholdet vårt her. Byen var et shoppingmekka sett i cubanske øyne, for oss måtte vi bare konstantere at det var et bruktmarked uten like. For cubanere er det vanskelig å få tak i klær, men Kina er en god eksportør for dem og mengder av Dolce & Gabbana florerte markedet og var riktig så populært. Vi klarte oss med bare å kjøpe et par sko.

Nasjonalsporten baseball måtte vi også unne en titt, og da hjemmelaget spilte mot nabobyen benyttet vi sjansen til å se en kamp. En kald fornøyelse som varte over tre timer og endte med storseier til hjemmelaget.

Neste stopp var Che Guevaras hovedkvarter Santa Clara, her samlet han troppene under Castros kommando og i ettertid er han blitt glitt gravlagt her og en rekke minnesmerker er spredt over hele byen. Vi fikk tilbud om å sitte på med en buss full av cubanere (som turister egentlig har forbud mot å ta) og siden vi fikk det til en mye billigere penge enn å sitte på med turistbussene takket vi ja. Første stoppested var et avsidesliggende sted som solgte cubansk frokost; boller med ris, svin, kål, tomat og søtpotet og var en sikker vinner hos oss. Neste sted vi stoppet var også i ingenmannsland, og her fikk vi av alle ting beskjed om å gå av bussen for denne bussen skulle ikke til Santa Clara! Lettere forfjamset gikk vi av og ble fortalt på stotrende spansk og engelsk at SC var åtte kilometer i pekende retning. Forbannet tok vi beina fatt med sekken på ryggen og begynte å haike. Ikke noe hell med det. Så oppdaget vi en familie med hest og kjerre som skulle samme retning som oss og dro frem ordboka og forsøkte så godt vi kunne og spørre om det var langt igjen. Heldige som vi var fikk vi skyss med hesten hele veien inn til Plaza de Nacionale, Che Guevaras gravsted, og tok deretter turen inn til byen til nok et homestay.

Litt sol og strand igjen ved kysten av Havanna på Playa de Este fikk en tredagers visitt. Her ble også vår første og siste Monte Cristo prøvesmakt. Servitøren på utestedet vi var på fikk seg en nokså god latter der vi dampet i oss karamellisert røykdunst. Fruen i huset vi bodde hos sendte oss av gårde med lokalbussen som også var en opplevelse i seg selv. Lokalbusser blir aldri fulle nok. Vi sto der med backpackene vår og skviset oss inn så godt vi kunne. Etter en halv time stoppet bussen og politiet ventet utenfor for å kaste seg over tre fulle militære som visstnok var på en ulovlig tur på egen hånd.

Så ventet høydepunktet vårt i Cuba; vi skulle endelig få se hvordan sigarer ble laget! Vinales er stedet, tobakkens hjemland i følge de lokale. Men ved ankomst her viste det seg at det hele var mer en turistmagnet enn noe annet. Huseiere kastet seg over alle turistene så snart de hadde kommet seg av bussen (i vårt tilfelle var det Therese som kom seg over dem ved å falle over hele gjengen…) og tilbøy seg sitt husrom. Vi ble med Tamara, en energisk dame som var utrolig glad i oss og pengene våre. Vi lot oss overtale til å bli med på en ridetur til hest dagen etter, til glede for en og litt sure miner fra en annen. Turen viste seg å bli vellykket og tre timer til hest var jo ingenting for to spreke barnerumper som våre. Riktig nok kjentes det litt i ryggen, og en avtale om massasje mot å ha blitt med til hest var Knudsen glad for å ha inngått på forhånd etter dette stuntet. Vi endte opp med å kjøpe sigarer til en særdeles god pris også før vi rundet av vårt opphold i Cuba ved å dra tilbake til Havanna for å slappe av å lese litt sos. ped.

Nå venter et døgns flyreise til Brasil og vi er klare for sambarytmer og karneval!

English update

It’s been a long time since we wrote some word in English so it’s about time. Hope you guys have enjoyed the pictures though.
After Asia we went to Fiji and relaxed on the beach did some diving with sharks before the wintertime in Vancouver and Whistler was our plan. This was a cold experience even for Norwegian Vikings. One day it was minus 42 Celsius on the top of the mountain. Christmas we celebrated on the airport in Vancouver before our plane landed in San Francisco there our friend Hanna waited for us. We met a Canadian woman on the airport that invited us home for 1st day Christmas party with turkey, pumpkin pie, drinks and guitar hero. For us this was really fun and a different experience.

After a couple of days in San Francisco we picked up a rental car at the company National and started to plan our road trip around the US. This time we were three people with three different opinions, so it was a little bit more difficult to arrange plans. But we decided to take one day at the time. The first week we did a lot of driving. The highlights was wine tasting in Napa Valley in California, Dead Horse point, beautiful small city Flagstaff, four corners and even more. After a rough week with a lot of sleeping (or no sleeping) in the car to save money we did couch surfing with a really nice guy named Wayne in Las Vegas. We also celebrated New Years Eve there, but we missed the big fireworks because the stupid government had decided to put the fireworks behind a big hotel so 50 % of the people just saw smoke and heard the sound. We had to stay a little bit longer in Las Vegas because the key was stolen and that cost us 700 USD and two days. After this we went down to San Diego and saw an amazing zoo before we arrived LA. Hollywood, Disneyland and Dr. Phil show were the highlights here. We stayed with a beautiful old couple that had a lot of travelling stories and really sweet oranges (the best orange juice we ever tasted and the best thing was that it wasn’t any added sugar). After this Hanna went back to San Francisco to work at a hostel to earn more money for the rest of the trip and we went to Mexico.
The best thing about Mexico is the street food. After a chaotic start in Mexico City we took the bus to a place called Oaxaca. We went there because of the “cheap” Spanish course. It was also a really beautiful city. We stayed for free with a Mexican guy that picked us up on the street named Felix. He had lived 17 years in Texas so he helped us a lot and showed us some beautiful places around Oaxaca (if you go there don’t forget Monte Alban, big beautiful ruins). After a week we spoke really good Spanish so we were ready for the beach with the Americans in Cancun. This was a disappointing experience, because this was more a copy of an American city. High hotels, expensive food and a lot of tourists did that we took the plane to Cuba only after a couple of days.

In Cuba we stayed for 20 days. This place is really different, with American cars from the 50-60th, just propaganda for Fidel Castro’s political views, lots of cigars and beautiful buildings that haven’t been fixed in 50 years. It’s just like the time have stopped 50 years ago.
In the last weeks we’ve seen a lot. A couple of the 300 beaches, Che Guevara’s grave in Santa Clara, danced salsa in Casa de la Musica in Havana, a lot of old buildings in Trinidad and villages and hiking in Vinjales.

Now we are going to Rio de Janeiro where we’re going to celebrate carnival for 5 days before we’re heading up north in Brazil to visit family in Recife before the rest of South America is waiting underneath our feet. Which countries we are a little bit insecure about, but Peru, Ecuador, Bolivia, Argentina and Chile are good alternatives. We have to go to Ecuador and Peru because of the voting on our site that people could decide 3 countries we had to visiting and the top three was Peru, Ecuador and Cuba.We have been out for over six months now, and we’re starting to feel a bit tired after all the travelling. But it is a lot of fun and we’re still hanging in there :)

Cuba

Paa grunn av at Castro ikke bryr seg saa mye om internett bryr ikke resten av Cuba seg om det heller. Etter ca. 5 dager naa har vi endelig funnet en connection, men vi bruker ca. 2 min (nei, vi overdriver ikke) for aa laste opp en side. Derfor vil vi bare si at alt er fint og flott her og det ikke vil komme ut noen flere bilder foer vi ankommer Brasil om to uker :(
Vi er naa i Trinidad og jobber med spennende prosjekt som vi oensker aa holde hemmelig siden det er i etableringsfasen :)
Haaper alt er bra med dere eskimoer og at dere fyrer i peisen minst annenhver dag!
Tropehilsen fra Cuba