24. desember

God jul til alle sammen!

Vi har endelig kommet oss over den amerikanske grensa etter tre dager med venting på flyplassen og hotell i Vancouver. Sent på kvelden julaften kom vi frem og etter en runde med BART (metrosystemet i San Francisoco) møtte vi Hanna som har ventet på oss over en uke. Fint å kunne feire litt av jula selv om hele julaften ble tilbrakt på flyplassen i Canada. Dårlig vær og forferdelige flyforhold gjorde at vi måtte vente utallige timer på fly som verken klarte å lette eller lande.

Vi var heldige og ble invitert på julemiddag på Christmas Day - hvor amerikansk er ikke det? En hyggelig dame på godt over 60, hennes sønn og svigerdatter og et vennepar laget middag til oss, det var kalkun, svinekam, poteter, grønnsaker og mer til. Etter en runde med band nede i stua deres var det opp igjen til gresskarpai og pecanpai - veldig godt :)

Neste dag ble brukt til sightseeing rundt hele San Francisco og med ny julegave (speilreflekskamera) ble dette en kjempeopplevelse! På ettermiddagen hentet vi oss leiebil og nå er vi klare for ekte amerikansk road trip. Turen vil gå nord-øst og deretter sørover for å feire nyttårsaften i Las Vegas. Vi gleder oss og kjører forsiktig.

Canada

Nå begynner det å nærme seg slutten for vårt canadiske eventyr. Dette har vært utrolig kaldt, noe som igjen har ført til at vi ikke har fått stått på ski så mye som ønsket. Vi ankom Vancouver på natten og hadde bestilt hotell i byen for natten, men på grunn av at vi ble tatt inn i tollen for et forhør så mistet vi sjekkinn-tiden til kl. 23.00. Så da ble det overnatting på nok en flyplass, men denne gangen var det ikke etter eget ønske.

Kalde og trøtte våknet vi opp etter noen timers søvn for å ta bussen 08.30 til Whistler. Etter en liten stopp på vår gode venn Starbucks var vi endelig på vei til skiparadis.

Det som møtte oss her var -12 grader nede i bygda og -25 på fjellet. Våre solbrente neser hadde ikke godt av slikt vær så vi ble inne på et nydelig hotellrom med kjøkken og glutenfri mat kjøpt på supermarkedet!

Neste dag var det samme type vær , men det skulle visst bli bedre de neste dagene. Så vi tok en shoppingrunde siden vi nesten ikke hadde vinterklær siden vi var så smarte å sendte stort sett alt hjem fra Nepal.

Tredje dag ble det ski/snowboard noe som ble en kald affære. Fjellet var utrolig vakkert og skikvalitetene var veldig bra, selv om det kunne vært litt mer snø. Dessverre var det litt få nedfarter og heiser som var åpne, men mer enn nok til å cruise rundt en hel dag. På vei ned fra Whistler mountain så vi blålysene stod og blinket ved nedfarten av Blackcomb mountain. Det viste seg at et av stativene som holder vaieren hadde knekt og en gondol hadde falt ned, mens tre andre stod fast. Dere kan se noen bilder fra dagen etter ved å klikke på bildet til høyre på siden! Etter dette ble det afterski , før glutenfri pasta, kylling og glutenfri thai-suppe stod på menyen.

De neste dagene ble det kaldere igjen så vi tok et par småturer ut for å titte på bygda som skal være vert for OL 2010. På kvelden ble det glutenfri sjokoladekake og TV-titting før vi planla en siste dag på ski uansett vær og økonomi. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert siden toppen på Blackcomb viste hele 42 minusgrader! Vi kjøpte oss varmesåler og puttet i sko og votter og lot det stå til. Vi lovet oss selv et par timer i bakken. Men vinterværet, utrolige bakker og flotte snøforhold og "varmende" sol gjorde at vi holdt ut helt til stengetid likevel. Lettere kalde satte vi oss på bussen tilbake til Vancouver.

Ved ankomst Vancouver sjekket vi inn på det første og et litt dyrt hotell på grunn av at Magnus slet med blærekontroll og trengte do asap. Neste dag var det hockeykamp som stod høyest på ønskelisten, men det var dessverre utsolgt bortsett fra noen billetter som lå langt over vår prisliste. På kvelden dro vi på stadion for å prøve å få tak i billetter igjen til kampen mellom to av verdens beste lag Vancouver Canucks og Chicago Blackhawks. og vi var heldige nok til å kapre to billetter! Det var en minnerik kamp med god stemning selv om Vancouver tapte 1-3 til slutt, noe som ikke var populært hos hjemmepublikummet som reiste seg og gikk selv om det var 1 mininutt igjen av kampen.

Imorgen drar vi til San Francisco for å feire jul med ei amerikansk venninne av Magnus (Hanna) som skal være med oss på tur ned vestkysten.
Var forresten å så på Seven pounds på kino i dag. Den anbefaler vi virkelig og dra å se når den kommer til Norge i februar.

Være med å bestemme reisen

Til høyre på denne siden kan du nå være med å stemme frem til hvilke land vi skal dra til etter nyttår! Vi lover; vi drar uansett til de tre landene som topper lista :)

Dere er også velkommen til å legge inn forslag til andre land i Mellom- og Sør-Amerika.

Fiji

Bedre sent enn aldri; her kommer noen ord om Fiji fra hotellrommet i Canada.
Vi var nokså bestemt på å slappe av, noe vi også greide til dels. Det startet bra med et par rolige dager i Nadi som er kjent for å være en base for øyhopping, med en helt grei strand og masse aktiviteter i nærheten. Første aktiviteten vi valgte å være med på var haidykking 3 timer unna på et sted som het Pacific Harbour. Vi ankom sent på kvelden med taxi som faktisk var samme pris som bussen ville vært og prutet ned et hotell så vi fikk over 30 FJD (150 kroner) i avslag. Etter en god natt søvn på et av de bedre hotellrommene vi har ligget på på en stund bar det avgårde til Aqua-trek Beqa der det ble organisert to dykk med haier. Therese hadde ikke dykkelisens så måtte dessverre (takk og lov mener hun selv) vente i båten med litt for høy sjø til at det var en behagelig ventetid... Magnus hoppet uti og på første dykk fikk han sett både bull sharks (den som har tatt mest menneskeliv), lemon sharks, silvertips, nurse sharks, gray reef sharks, whitetip reef sharks og blacktip reef sharks. Han så også Nemo, men dessverre ikke tiger shark :) På andre dykket kom tiger shark som er en av de største haiene som finnes med sine ca. 4 m og 700-900 kg. Dessverre har vi ikke noe undervannskamera så hittil finnes det ingen undervannsbilder, men etter avtale med en serbisk meddykker håper vi at det kommer bilder på nett i løpet av kort tid. Etter dette fikk vi skyss med en hyggelig inder tilbake til Nadi der vi bestilte 6 dager på en turistøy: Mana Island.

Dette angret vi oss ikke for. Nydelig øy med fine strender og hyggelig mennesker. Her slappet vi ordentlig av og buffeen stod alltid klar til kl 08.00, 12.00 og 18.00 med mange gode retter og noen vonde! Siste kvelden før vi dro tilbake til Nadi skulle gjestehuset ha julebord. Dette var litt mer sivilisert enn det vi var vant til hjemmefra, men kavadrikkingen (nasjonaldrikken på Fiji) gikk likevel unna. Vi smakte selvsagt også på denne drikken som er en pepperrot og ser ut som gjørme.

Båtturen tilbake til Nadi ble en stygg affære. Med veldig høy sjø var det mange redde sjeler på båten. Vi var nokså tvilende en stund for at båten skulle velte, og ei amerikansk jente gråt hele turen, mens andre bare lukket øynene og ikke turte å se. Da vi annkom Nadi ca. 40 min forsinket hoppet vi nesten av glede og sverget at neste gang blir det stor båt over større avstander!

Tilbake i Nadi bestemte vi oss for å gjøre et siste stunt. Fra 10 000 fot hoppet vi ut av et fly for å gjennomføre vårt første og kanskje siste fallskjermhopp. vi ble hentet 09.40 på hotellet. Lettere nervøse satte vi oss i bilen og kjørte til hovedkvarteret der vi skrev under på standarskjema om at firmaet avskrev seg alt ansvar hvis noe skulle gå galt. Deretter bar det avgårde til Nadi flyplass og til et bittelite fly som vi visstnok skulle hoppe ut fra noen minutter senere. Litt instruksjon før flyet lettet. Etter ca. 20 min sirkulerende i luften fordi et annet fly måtte ta av på
flyplassem, hoppet Therese først ut av flyet. Magnus hoppet ca 20 sek etterpå. Etter 30 sekunder i fritt fall som var preget av skriking og glising slo fallskjermen seg heldighvis ut og det var tid for å roe ned adrenalinnivået og nyte utsikten. Begge hadde udramatiske landinger, men var utrolig slitne så etter utlevering av diplom dro vi rett på hotellet og sov noen timer før vi gjorde oss klar til nok en flytur, men denne gang uten fallskjerm.

Nå har vi annkommet kaldværet noe som var litt mer sjokkerende enn det vi hadde håpet og trodd. Vi vil komme med oppdatering fra Canada så fort som mulig, men for dere som har fulgt med i avisen så er vi på det samme fjellet der heisen kollapset. Vi var også i fjellet, men vi valgte heldighvis en annen heis denne dagen. Her er en link til dere som ikke har fått lest avisen ennå: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=538922

3 mnd - 9 land

Da er vi dessverre ferdig med Asia-turen vaar og det er paa tide med en kort oppdatering. Vi har besoekt 9 land paa korte 3 mnd, noe som har vaert forferdelig stressende, men ogsaa veldig interessant og laererikt. Tiden har gaatt utrolig fort og det virker ikke lenge siden vi var i India. For dere som tror at aa reise er en ferie saa kan vi fortelle at det ikke er det.

Her er en rangert liste fra topp til bunn over stedene vi har vaert:
1. Nepal:
Nummer en blir Nepal. Dette var et helt fantastisk sted. De hadde mange aktiviteter, deilig klima og ubeskrivelige fjell (les Mount Everest). For dere som ikke vet hvor neste ferie blir; saa dra til Nepal!
2. Fillipinene:
Selv om det ikke var like lett aa drive bacpacking der i form av vanskelig transportforhold og bankfasiliteter kommer Fillipinene paa andre plass paa grunn av nydelige mennesker, Palawan (uberoert natur og strender), Chocolate Hills og et shoppingmekka i Manila som fint kan konkurrere med Bangkok i baade pris og kvalitet.
3. Japan:
Alt er bare annerledes. Dett er egentlig foerste gang vi virkelig har faatt foelesen av aa vaere i et land paa andre siden av jorda. Tokyo er en sofistikert metropol uten like med mange aktiviteter som man kan la seg underholdes av i mange uker. Det stoerste minuset er prisen her. Et sted vi gjerne kommer tilbake til, men da med fetere budsjett (kom en liten budsjettsmell i takt med fallet til den norske krona).
4. Thailand:
Et utrolig land med syke strender. Phi Phi sitter igjen hos oss som en klar favoritt. Her er det mange aktiviteter og prisen er veldig hyggelig. Det eneste minuset er at det er alt for mange turister til at man virkelig foeler maks kjaerlighet for landet. Bangkok er saa billig at det blir dyrt.
5. Laos:
En uke her er som en uke paa valium. Avslappende mennesker, nydelige vannfall og deilig mat. Slappet virkelig av her en uke.
6. Singapore:
En noksaa sofistikert by dette her ogsaa. Definitivt den byen som minner mest om verdens storbyer. Utrolig rent her og billig for dyrere shoppingartikler slik som PC-er, kameraer, ekte merkeklaer etc. En by som er hoeyt aktuelt aa bosette seg i :)
Den billige flyplassen er en grunn til at det er lett aa komme innom her flere ganger. (For aa besoeke de som eventuelt bosetter seg her ;) )
7. Malaysia:
Kuala Lumpur ligner ogsaa litt paa en typisk storby, men den har litt mer asiatisk preg enn Singapore. Petroleon Tower paa kveldstid er et syn som man burde faa med seg. Charter er utrolig dyrt i Malaysia, saa hvis man oensker aa gjoere ting saa gjoer det paa egen haand. Utrolig fine veier og kollektivtransport. Markedene med veldig fine klaer, vesker o.l. er ogsaa verdt aa faa med seg.
8. Vietnam:
Aldri mer Hanoi! Dette er det vaerste stedet vi har vaert paa saa langt. Vi ble lurt gang paa gang paa gang. Det gikk omtrent ikke ann aa stole paa et eneste menneske der. Kom oss kjapt avgaarde soerover med en overpriset buss til Hoi An. Dette var en helt nydelig liten skredderby med en kjempefin strand. Dette er et sted vi skulle blitt lengre i, men siden alle sier at det ble bedre soer og vi hadde hoert saa mye pent om Ho Chi Minh (tidligere Saigon) dro vi dit. Dette var ogsaa en liten skuffelse selv om det var mye bedre en Hanoi. Cho Chi Tunnels (hovedattraksjonen fra Vietnamkrigen) var hoeydepunktet selv om ogsaa dette ble noe litt mer turistifisert enn vi hadde haapet. Det skal sies at flertallet av andre backpackere vi har moett har Vietnam som sitt favorittland...
9. India:
Mange backpackere har India som sitt nr. en land, men ikke vi. India er preget av mye fattigdom, soeppel og slue mennesker dessverre. Vi ble utrolig skuffet over dette landet vi hadde store forhaapninger til. To lyspunkt var det og det var et lite sted som het Ranakpur og Taj Mahal. Goa kunne vaert fint, men paa grunn av regn nesten 24/7 saa ble dette ogsaa en skuffelse. Selv om India er paa sisteplass kommer vi nok til aa komme tilbake til dette landet, men da staar Kashmir, Himalaya og Kerala oeverst paa lista. Men hvis du sitter der naa og tenker paa aa bestille tur til India i sommer er dette et land som er verdt aa se og oppleve og mest sannsynlig kommer dere til aa faa et bedre inntrykk av det enn oss.

PS. Hvis det er noen som oensker mer detaljerte reisetips saa kontakt oss gjerne!

Tokyo

Vi overlevde saa vidt en uke i Tokyo, baade med tanke paa Magnus sin matforgiftning og alt det som var aa finne paa i Japans hovedstad! Som sagt moette Rino oss paa flyplassen og innlosjerte oss paa et flott hotell den foerste natta. Vi ble tatt med ut paa middag og fikk proeve Shabushabu - en japansk rett som stort sett bestaar av kjoett man koker selv dyppet i soya- eller sesamfroesaus - utrolig godt! Dessverre var det en av oss som maatte lide fordoeyelsessystemet litt mer enn andre... Magnus vaaknet midt paa natta og ble staaende i baderomsaapningen og hintet til at han var kvalm. Deretter braket det loes hele natta, Therese fryktet det var matforgiftning. Tidlig neste morgen fikk hotellverten og Therese endelig Magnus avgaarde til sykehuset. Der ble han tatt godt haand om av en saa og si engelsktalende lege og fikk ogsaa i seg en liter med vaeske og antibiotika. En dag til gikk med til aa komme seg til hektene igjen, men saa gikk det slag i slag de neste dagene med aa farte rundt i byen.

Foerst ventet "romance car" - en togtur som gaar fra Tokyo til Hakone (to timer nord for hovedstaden) der Rino hadde bestilt seter paa foerste rad for oss! Turen var kjempefin og vi hadde utsikt til selveste Mt. Fuji, Japans hoeyeste fjell. Selv om det var dekket av skyer og taake kunne vi skimte toppen. Hakone er et kjent feriested for japanske saa vel som utenlandske turister. Et rolig sted som tilbyr en mengde "hot-springs" og vi proevde oss paa Kappa Tengokus varme bad. Foerst ble vi litt skuffet siden vi hadde glemt badetoeyet, men saa fant vi fort ut hvordan japanesere bader i offentlig bad - uten noen klaer i det hele tatt! Vi startet med et fotbad og ble etter hvert saa varme i troeya (bokstavelig talt) at vi kastet klaerne og badet i ekte japansk stil.

Dagene deretter besto av guiding i metro-systemet (helt vilt mange baner, linjer og selskaper), og i Tokyos hovedstad. Vi fant tidlig ut at Tokyo var best aa se etter moerkets frembrudd, da neon- og trafikklysene lyste mot deg hvor enn du gikk - vi ble begge lamslaatt over hvor fin en storby kunne vaere. I og med at budsjettet vaart skjoet litt for hoeyt i vaeret med et slikt storby-besoek fant vi en rimeligere maate aa bo paa enn hostell eller hotell. Fine internettkafeer hadde egne baaser hvor man kunne kjoepe seg en nett-tid-pakke paa 5, 8, og 24 timer. Vi plasserte de store sekkene vaare i skap paa metrostasjonen og bar bare med oss tannboerste, kamera, pass og penger. Naa kunne vi virkelig utforske Tokyo! Vi fikk med oss Sony-building som hadde alle nyeste modellene til Sony sin elektronikk, Tokyo City View - en 300 meter hoey bygning med utsikt over hele Tokyo, Dolphin Roller Coaster - en vannvittig berg-og-dalbane som slipper deg i fritt fall og er den verste vi noen gang har tatt, Zoo med en panda som ikke lenger var der, fine parker i sterke og klare hoestfarger, sushi-maaltid og ellers bare byvandring for aa faa med oss alt :)

For aa faa tid til alt dette maatte det saaklart gaa ut over litt nattesoevn, saa vi kan telle paa en haand hvor mange timer vi sov de siste fire nettene i Tokyo... Etter litt rehabilitering paa Fiji (tok oss tre dager og tre netter og sove oss inn igjen) er vi naa kommet til hektene igjen og maa venne oss til sol og varme etter en ganske saa kjoelig uke i Japan.

En helt ny verden

Etter en natt paa hotell i et litt daarligere stroek i Manila ble vi hentet av en venn av Therese, Mike, som gledelig hadde satt av hele dagen til oss for aa vise oss rundt i byen. Vi ble tatt med paa en flott restaurant til lunsj og vi kunne nesten ikke tro vaare egene oeyne da vi saa hvite duker paa bordene, flere rader med mat vi bare har kunnet droemme om de siste maanedene - en buffet vi aldri trodde vi skulle faa oppleve igjen foer vi var styrtrike etter mange arbeidsaar hjemme i Norge. Vi kan med haanden paa hjertet si at dette er et av de beste maaltidene vi har hatt i Asia og for foerste gang kan vi si vi har blitt over middels mett ogsaa. Vi er glade i aa proeve ut nye ting, Magnus angrep mye av sushien og den raae fisken, mens Therese gjorde et tappert innhugg paa en av de sterke rettene til taarene trillet (eller sprutet...). Litt sightseeing og shopping ble det selvsagt tid til og med en lokalkjent som guide gjorde dagen mye enklere! Vi var kjempetakknemlige!

Dagen endte paa en kinesisk restaurant hvor vi proevde oss paa reker, manet, and og andre kjoettretter. Veldig godt! Mike jobber i et firma som importerer samtaler sendt fra for eksempel USA og fortalte noen haarreisende nyheter vi ikke kunne tro var sant. Et eksempel: McDonalds i USA har en driveIn og den du bestiller fra er ikke den som staar inne i butikken og leverer varene til deg, nei, det er en Fillipiner som snakker i telefon fra Fillipinene. Visstnok skal dette vaere meget kostnadsbesparende for Amerikanske bedrifter og flere store selskaper velger aa gjoere det paa denne maaten. I Manila er det ogsaa alt for mange biler, saa en dag hver i uka har to tideler av alle biler kjoereforbud. Fin maate aa spare miljoet og trafikken paa.

Ankomst i Tokyo: Der ventet Rino paa oss, og med norske flagg ble vi oensket velkommen til Japan (hilsenen var paa norsk siden Rino gaar norsk-kurs). Vi ble tatt med til en kaf'e og Rino hjalp oss med aa planlegge dagene fremover. Mye vi kan oppleve her, men prisene er ganske skremmende i forhold til hva vi har blitt vant til i det siste. Vi kan nok regne med aa tidoble budsjettet vaart per dag her i Japan! Foerste natta var vi heldige og fikk paaspandert gavekort paa et flott hotell midt i sentrum av Tokyo. Vi toer ikke si hvor lenge vi sto i dusjen og noet det varme vannet! Det er en god stund siden vi har hatt varmt vann...

Toalettene her i Japan er en historie for seg selv. Foerste moete tok litt lenger tid enn antatt da det viste seg at det var en knapp for alt; alt fra aa faa opp/ned lokket, spyle ned, varme i setet, bid'e i ulike former med varierende styrke paa spylingen og flere funksjoner vi ikke har funnet ut ennaa. Alt her i Japan har knapper og funksjoner for aa faa dagligdagse ting til aa fungere. Therese forsoekte seg paa internett her om dagen og maatte gaa gjennom en booking verre enn om man bestiller flybillett paa nett. Roeyking utendoers forekommer bare paa anviste plasser i smaa roeykestasjoner. Her staar roeykerne og roeyker, kaster sigaretten og gaar videre. Vaske brillene dine faar du ogsaa gjort i slike stasjoner. Vi regner med aa oppleve flere slike uvante situasjoner i dagene fremover.

Gaarsdagen ble ikke helt som forventet da Magnus vaaknet paa natta til kvalme og magevondt. Det viste seg aa vaere matforgiftning, saa en tur til sykehuset var et must og der ble han vaerende i noen timer for aa faa i seg en liter med vaeske. Heldigvis tok han det greit til seg og naa staar en antibiotika-kur for tur saa han skal bli helt frisk. I dag er han oppe og gaar og skal faa med seg litt av hva Tokyo har aa by paa :)

Palawan

Og mindre turistifisert skulle det visst bli. Palawan er en øy helt vest i Fillipinene. Sjøveien hit er ikke aa anbefale - og noe vi har laert er at naar en Fillipiner sier det er det faktisk sant! Vi tok derfor fly fra Cebu og til Puerto Princessa, en hyggelig liten by paa østkysten av øya. Herfra besøkte vi igjen en av de nominerte til de "sevens wonders of the world". Subterranean River National Park leder naa konkurransen og kan skilte med en skjult grotte hvor du kan kjøre baat innover i flere kilometer uten aa bli forstyrret fra andre enn en gjeng med flaggermus som virrer over hodet paa deg hele veien. Vaar flaks med charter-turer er jo som kjent ikke saa god, saa da vi hadde ventet fire timer paa aa komme inn i grotta, for saa aa vente noen ekstra timer paa uvisse andre ting var det godt aa komme til dekket lunsjbord etter aa ikke ha inntatt mat paa over 20 timer. (Dette kan vi takke vaar 60 aar gamle franske venn for som tok oss med paa diskotek dagen/natta i forveien og gjorde at den ene timen vi fikk sovet den natta ble utnyttet fullt ut og tid til frokost var derfor uaktuelt.)

Dagen etter ventet en katastrofal busstur. Vi hadde El Nido som maal for dagen, en liten by helt nord paa Palawan. Bussturen skulle ta seks timer, men vi endte opp med aa tilbringe ni-ti timer sammenpresset paa to seter som hjemme ville vaert stort nok bare for en person. Ikke nok med det saa hadde uvaeret de siste dagene tatt knekken paa de alt for daarlige veiene her i omraadet og pulsen steg ganske heftig da bussen satte seg fast i et gigantisk gjørmehøl og hele doningen tippet sidelengs og uttrykket "paa to hjul i svingene" fikk plutselig en helt ny mening for oss... Heldigvis ble bussen staaende fast uten aa velte, men alle passasjerene var snare med aa hoppe ut av bussen for aa observere det hele utenfra enn aa sitte inne for aa vente paa at noe kunne skje. Bussen kom seg til slutt opp og ut av gjørma og vi fant frem til et koselig gjestehus ved strand i El Nido.

I El Nido var alle utrolig hyggelige og det var ikke vanskelig aa bli kjent med noen innfødte. Vi ble derfor tatt med paa fisketur til en billig penge, noe vi ikke kunne takke nei til. Riktig nok ble det ikke saa mange fisk, men de tre smaa fiskene som ble fangsten den dagen ble kokt til en fiskesuppe (her er fiskesuppe vann med grønnsaker og hele fisken puttet i - ja, men skinn og bein og hode og det som verre var... Magnus var tøff og spiste baade øyne og hvem vet hva annet han fikk i seg etter dette maaltidet.

Nok en øy skulle besøkes, denne gangen dykkerparadiset Coron. Her bestemte Magnus seg for aa forsøke seg paa dykkesertifikatet. Therese tok bare en dagsetappe med et dykk paa skarve fire meter før resten av dagen ble brukt til tanning... De neste dagene gaar derfor med til aa faa Magnus sertifisert som Open Water Diver. Det var kanskje dette som skulle til for at han skulle finne frem til student-tilvaerelsen der han sitter paa rommet og pugger til eksamen i morgen! ønsker han lykke til :)

Ho Chi Minh - Cebu

Siste dagene i Vietnam ble brukt til aa besøke et krigsmuseum, War Renmants Museum, fra Vietnamkrigen og Cu Chi-tunnelene. Tunnelene ble gravet av Fillipinerne for aa gaa i skjul for de franske og amerikanske troppene som angrep landet fra 1959 - 1975. I 1965 var tunnelene ferdigstilte og 250 kilometer med underjordiske ganger og rom huset mange flere mennesker enn hva O2-kapasiteten ville tillate i krigstiden. De fillipinske troppene kunne vaere i disse tunnelene opptil flere dager under de heftigste bombeangrepene og epidemier og sykdommer ble etter hvert en av hyppigste dødsaarsakene i tillegg til bombeofre. Malaria var størst utbredt. I dag er deler av tunnelene tilpasset besøk av turister og siden flertallet er fra Vesten maatte de ogsaa se seg nødt til aa øke størrelsen paa tunnelene for at turistene skulle faa prøve seg. Asiatere er ekstremt mye mindre enn oss! Vi fikk forsøke oss gjennom en 90 meter lang tunnel hvor vi maatte bytte paa aa gaa gaasegang og krype opp og ned for aa finne frem. Ganske klaustrofobisk følelse etter bare noen faa meter og utrolig varmt og klamt. Vi fikk ogsaa prøve oss med M16-gevaer - fem skudd hver!

Museet fenget oss mer enn vi trodde det kom til aa gjøre og holdt oss der et par timer. Vi merket mistilliten til amerikanerne her inne; i 1975 ble museet kalt "Museum of American War Crimes", men for aa forsøke aa opprette et nøytralt forhold til USA ble det i 1993 omdøpt til "War Crimes Muesum". Usikker paa om det hjalp for helhetsinntrykket av hva museet fremstilte amerikanerne som likevel.

Fly fra Ho Chi Minh til Fillipinene gjorde at vi maatte ta en mellomlanding og vi valgte Singapore siden vi likte stedet saa godt sist. Dagen ble brukt til en gaatur i byen.

Vi landet paa øya Cebu i Fillipinene. Her ljomer det julemusikk fra alle høytalere og julepynten er kommet ut i butikkene og paa hotellrommene. Litt morsomt, men kanskje litt for tidlig - vi er jo paa sommerferie med over 30 grader hver dag, hehe! Pa flyplassen i Cebu ble vi anbefalt aa dra til øya Bohol for aa se paa verdens minste aper, Tarsier, og et av verdens syv undere: Chocolate Hills. Vi syntes transport og baat hørtes for dyrt ut, men Magnus fikset oss gratis transport til kaia og Angelo (broren til sjaaføren) guidet oss hele veien ut til Bohol og hjalp oss aa finne billig hotell og transport videre. Herlig at ting endelig gaar paa skinner igjen etter et slitsomt møte med Vietnam! I gaar leide vi baat og dro ut fra Panglao Island til to andre øyer. Her møtte vi paa delfiner som hoppet rundt baaten og ellers kunne vi se havbunnen flere meter nede for her er vannet hva man kan kalle krystallklart!

Naa gaar turen videre til øya Palawan, et litt mindre turistifisert omraade for aa slappe av noen dager.

Update in English

After three months in Asia we think it's about time to write something for our english speaking friends around the world.
Right now we're in Vietnam and tomorrow we're leaving for Philippines.
We started in India (Dehli) 20th of August. Stayed there for approximently one month and 5000 kilometers before we went trekking in Nepal. There we went to a peak called Kalar Pathar (5545 a.s.l) and of course Everest Base Camp. We think this was the highlight of the trip so far and for everyone that thinks about going to Asia: Don't forget Nepal you won't regret.
After some "training" it was party/shopping time in Bangkok. With a hangover we went to Singapore because it's the cheapest airport to fly to. 18 hours in Singapore was all we afforded before we travelled to Malaysia and did some jungel trekking. That was a really dissapointning experience so after 4-5 days in Malaysia it was time for Thailand again. We visited some beautiful islands (Ko Phi Phi is the favourite) before we ended our south Thailand trip at a full moon party with 10 000 other crazy backpackers. Back in Bangkok for a day before we went to Shang Mai, a beautiful place with a lot of soul. From there we went to Laos and relaxed for 3-4 days before a caotic time here in Vietnam. Vietnam is the place we're most dissapointed over and if you're thinking of going here - drop Hanoi (the capital) and start in the middle Hoi An or maybe Hu'e (didnt have time to go there) and travel down south along the coast to Ho Chi Minh (or a better suggestion skip Vietnam).
We're finishing our Asia tour with Philippines for 2 weeks and Tokyo for a week before a 10 days stop in Fiji before flying over to Canada to go skiing! After all; we are Norwegians. After that we're thinking of renting a car and drive down the west coast and then to Mexico before ending our world trip with rest of middle America and South America. If anyone of you guys have any suggestions of what we should do, don't hessitate to write us. And if you want to join us for a while you more then welcome to do that.
If you want to see pictures from the trip push the picture on the right side and enjoy. We will try to give you guys more updates in english in the future (hopefully 1 time each months).

Vietnam

Vaart første møte med Vietnam var et evig kaos - som viste seg aa vare i hele fem dager... Vi bestemte oss for aa ta fly fra Luang Prabang i Laos til hovedstaden i Vietnam siden omraadet her er preget av mye flom og høye vannstander stort sett overalt om dagen og bussene har derfor vanskelig for aa komme frem. To amerikanere vi møtte ble sluppet av 8 kilometer utenfor Hanoi og maatte gaa/vasse hele veien inn til byen. Flere personer er omkommet sør i Vietnam etter at sterke strømninger har tatt de.

Fra flyplassen tok vi lokalbussen inn til Hanoi og ble sluppet av et tilfeldig sted. Vi tok utfordringen og valgte aa ta beina fatt for aa finne et hotell. Med Lonely Planet-kartet i haanda startet en times gaa-tur rundt i storbyen og til slutt fant vi et billig og noksaa fint gjestehus. Vi ble tilbudt en pakkereise ut til Cat Ba Island, men etter daarlige opplevelser tidligere med charter-turister og litt for mye styr valgte vi aa ordne oss paa egen haand denne gangen. Dette skulle vise seg aa bli en meget daarlig avgjørelse. For det første maatte vi ta taxi til en busstasjon langt vekk fra byen, deretter ble vi kastet paa en lokalbuss som etter hvert ble fyllt full (i Asia betyr full "maks antall sitteplasser pluss minst ti til") og hele bussturen varte i seks timer i stedet for tre timer paa grunn av alle stoppene og daarlig valgt kjørerute. Saa ble vi sluppet av i ingenmannsland nok en gang og maatte igjen ta taxi til naermeste by, Holang City. Vi minner ogsaa om at INGEN forstaar et ord engelsk (bortsett fra "taxi" og "20 000 dong" som er prisen vi maa betale uansett hvor vi skal virker det som) saa aa finne frem og aa gjøre seg forstaatt er utrolig slitsomt og kan gjøre oss ganske utaalmodige, hehe. Herfra maatte vi pent innse vi hadde tapt baade tid og penger for aa gjøre et tappert forsøk paa aa klare oss selv, og krøp til korset og meldte oss paa en pakketur likevel. Vietnamesere er gode til aa lure deg for penger, om det er mat, taxi eller bosted du skal ha.

Etter en koselig baattur innsaa vi at de fleste andre turistene var svaert misfornøyde med tilstandene nord i Vietnam - alle lurer deg og det er alt for mye styr og ingen forstaar hva vi sier eller vil. Vi bestemte oss derfor for aa ta en nattbuss sørover saa fort som mulig og betalte en meget overpriset buss for aa komme oss vekk.

Møtet med Hoi An som ligger paa østkysten ble veldig positivt - her er menneskene vennlige, kan saa og si engelsk og hotellet vi kom til var utrolig flott. Vi hadde ogsaa hørt rykter om sko- og klesshopping, saa vi visste hva de neste dagene kom til aa inneholde! I gaar kveld ble vi tatt maal av og bestilte en runde med ulljakker og vintersko. (Ja, vi tenker oss tilbake til kalde vinterdager en gang i tiden!)

Haaper alt er bra med dere der hjemme og at snøen ikke tar helt overhaand ennaa. (Det var ikke ment aa vaere sarkastisk, for Therese savner faktisk snøen...)

Vi har ogsaa lagt ut oppskrifter for aa gi dere litt ny matinspirasjon her fra Asia. Vi anbefaler alt bortsett fra Dahl Baht! (Var obligatorisk aa ha den med siden det er nasjonalretten i Nepal.) Se i menyen til høyre.

Til alle vi savner :)

Naa har vi faatt de fleste der hjemme med paa litt moderne teknologi slik at vi kan snakke med dere over nett og det synes vi er kjempehyggelig :)

Vi liker spesielt godt at dere klenger dere foran web-kameraet og vi lurer vel egentlig paa om dere ser mest paa dere selv eller paa oss, hehe! Anbefaler alle aa laste ned skype saa dere kan ta del i morroa! Se: http://www.skype.com/intl/no/

Nye bilder er lagt ut etter dagens utflukt paa sykkel rundt i Luang Prabang. Underveis stoppet vi paa et lokalt marked og det var ikke alltid like lett aa forstaa hva tingene de solgte var eller hvor mye det kostet. Vi vaaget oss til aa prøve friterte kokosnøtter, bananer og grønnsaker - godt alt sammen! Vi fant ogsaa et vietnamesisk oljeselskap paa veien med en badminton-bane utenfor og der maatte vi selvfølgelig inn for aa spørre om vi kunne spille. Saa en time av dagen gikk med til aa spille litt her paa dette merkelige stedet.

I morgen skal vi forsøke oss ut i kajakker paa en av elvene i naerheten, saa til bekymrede mødre hjemme: Vannstanden er lav for tiden og det er ingen fossefall eller skumle stryk vi kommer bort i.

Laos

Etter to dager paa en baat ankom vi Laos. Dette var en grusom reise som definitvt ikke skal gjentas. Hadde det ikke vaert for den fine utsikten vet jeg ikke hvor jeg hadde gjort av meg. Vi satt nemlig paa trebenker som ikke var spikret til bakken og beina var det nesten ikke plass til.

Mandag ettermiddag ankom vi Luang Prabang lettere sjokkerte over at de kjoerer paa hoeyre side her. Etter aa ha innlosjert oss paa et av de billigste, men noksaa ok gjestehuset i byen dro vi ut og spiste en middelmaadig middag (vi er ikke spesielt glad i supper). Klokken tolv var vi hjemme; ikke for det vi ville, men fordi vi maatte paa grunn av lover her: Alle skal vaere inne til midnatt.

I dag sov vi ganske lenge foer vi bestemte oss for aa gaa ut for aa spise frokost. Etter frokost moette vi ei dame fra Arizona som spurte om vi ville vaere med til et vannfall. Vi sa selvfoelgelig ja og angret oss ikke for det. Tre timer koste vi oss paa vannfallet selv om ingen av oss hadde med badebukser. Dere kan se bilder av dette vakre vannfallet ved aa gaa inn paa linken til hoeyre!

Vi er litt usikre paa hva vi skal gjoere fremover. Planen var egentlig aa dra til Hanoi, men det virker som det kan bli dyrt aa fly dit og litt tidskrevende og farlig aa ta buss dit. Dessuten maa vi foerst faa oss visum noe som kan ta alt fra 2-4 dager etter hvor mye vi velger aa betale. Saa vi sover paa det en natt ogsaa tar vi en avgjoerelse i morgen tidlig.

Ship o hoi, hilsen Magnus

Chiang Mai

Vi ankom Chiang Mai for noen dager siden. Siden da har vi vaert i jungelen blant ville dyr og vilt terreng. Men egentlig ikke... Dette var bare hvordan vi forventet jungelen aa vaere. I stedet møtte det oss mange turister som oss selv (vi var en gruppe paa ikke mindre enn 28 mennesker som satte av gaarde fra samme startsted) en asfaltvei som ledet inn i et skogsterreng som deretter fortsatte aa vaere skog flere gaa-timer etter. Vi skjønte fort vi igjen hadde beveget oss inn i charter-feber-verden, men var likevel ved godt mot da charter-medlemmene hadde sunket gjennomsnittsalderen til rundt vaar i stedet for "Vi over 60".

Første dagen gikk vi ca tre timer og da holdt resten av reisefølget vaaert paa aa kollapse av tretthet - vi har vel aldri følt oss i bedre form enn akkurat da. Terrenget var som en vanlig dag i Svartholtet og noe (vi mener) alle kan klare uten problemer. Vi ankom en liten landsby med 35 innbyggere. Her hadde de utstyrt seg med blant annet solcellepanel og scootere til aa frakte ting rundt i og var absolutt ikke det vi hadde trodd at en jungelstamme skulle ha av luksus. Vi ble innlosjert i et lite hus hevet over bakken for aa unngaa skumle krypende dyr paa nattetid (slanger) sammen med 12 andre personer. Her sov vi to og to under myggnetting til lyden av sultne griser, kaklende høner og rautende kuer hele natten. Det viste seg at dette var de eneste dyrene vi skulle møte paa jungelsafarien vaar. Stammene som bodde her hadde jaktet for mye paa dyrene som opprinnelig var her saa de naa hadde rømt eller blitt utryddet. I følge guiden vaar er det naa bare igjen tre tigere i denne jungelen nord i Thailand. Trist synes vi.

Landsbyer som denne finnes mange steder i denne jungelen, med varierende antall innbyggere. Fellestrekk for de alle er at de har et eget spraak, jentene frir til gutten de vil ha og mat skaffer de seg fra de utallige rismarkene i omraadet eller ved aa vri hodet om paa en kylling (slik vi gjorde en kveld vi skulle ha kveldsmat). Guiden vaar kom opprinnelig herfra, og 12 aar gammel var hans første møte med storbyen. I Chiang Mai gikk han ombord i toget (som han hittil bare hadde sett paa bilder) og plasserte skoene pent utenfor døren, for dette er vanlig skikk aa gjøre naar du skal inn et sted - du tar alltid av deg paa beina. Da nattoget var fremme i Bangkok morgenen etter var han passelig sjokkert da han ikke fant skoene sine - eneste forklaringen han hadde var at de var blitt stjaalet... Ikke lett aa skulle innfinne seg med nye skikker og attpaatil i en millionby som Bangkok.

Det er ogsaa uhøflig aa si nei i landsbyene. For eksempel naar ei jente spør en annen gutt om han vil gifte seg med henne setter begge deres familier seg sammen med høvdingen i stammen og har en wiskey-flaske klar med et glass ved siden av seg. Dersom gutten vil ha jenta drikker han av glasset og resten av familiene deler flaska for aa symbolisere at de godkjenner dette giftemaalet. Hvis det derimot skulle vise seg at gutten ikke vil gifte seg med denne jenta kan det resultere i at familiene sitter samlet en hel kveld eller natt uten aa drikke av flaska i det hele tatt. Dette er et nei og blir ikke sett paa som uhøflig aa svare paa denne maaten.

Etter tre dager med jungeleventyr kom vi tilbake til større sivilisasjon og her møtte det oss en drøss med elefanter som vi kunne ri paa. Vi ble lesset opp to og to i hver vaar kurv paa toppen av ryggen til elefanten og saa bar det ut i jungelen igjen en times tid. Det var spennende, men ogsaa veldig slitsomt siden det var vanskelig aa holde seg fast og ikke minst fordi elefanten vaar stoppet hele tiden fordi den ville ha bananene vi hadde i fanget. Etterpaa skulle vi ut paa rafting - ikke "vanlig" rafting vi kjenner fra Sjoa med gummibaater og plastaarer - neida, vi kjører stil med bambusflaater. Det viste deg at dette var likesaa artig, spesielt da guidene vi hadde med begynte aa dytte og vippe turistene ut i vannet siden de fleste hadde balanse som ikke lignet noe. Vaar flaate holdt seg paa hele veien, men det betyr ikke at vi kom tørrskodde hjem likevel. For det første satt vi paa selve flaata som var et par centimeter under vann fra før, for det andre likte guidene og splashe med styrepinnene i vannet aa skrike "crocodile!!!" og for det tredje var turistene en attraksjon i seg selv da en hel gjeng med Thai-mennesker satt langs elvebredden og sprutet litervis med vann over oss.

Det maa ogsaa nevnes at en gruppe med Johnny Bravo-gutter var med paa turen. Maken til pinglete gutter skal man lete lenger etter siden det viste seg at den mest maskuline av de ville hjem allerede første natta og at alt de pratet om var naar de skulle vokse brystet neste gang. Vi syntes ogsaa det var spesielt morsomt daa hele guttegjengen gikk av bambusflaaten fordi det ble saa store strømninger for de da vannet fikk litt skumtopper paa seg.

Om et par dager gaar turen videre til Laos og mer enn det kan vi ikke si for saa langt har vi ikke planlagt ennaa :)

Situasjonen mellom Thailand og Kambodsja

Vi befinner oss i Thailand om dagen, og situasjonen mellom landet og Kambodsja er anspent i følge UDI:



"De siste månedene har det pågått demonstrasjoner i Bangkok og andre steder i Thailand mot regjeringens politikk. Demonstrasjonene, som særlig har berørt områdene rundt regjeringsbygningen, økte i omfang 26. august og det var unntakstilstand i Bangkok 2. - 14. september. 7. oktober tok politiet i bruk tåregass for å spre demonstranter som okkuperte parlamentet. 17. oktober forflyttet en del demonstranter seg til Lumphini Park og forretningsområdet Silom."


Dette er foreløpig ikke i omraadet der vi ferdes, men UDI anbefaler norske borgere aa utvise aktsomhet, holde seg unna demonstrasjoner og større folkemengder, følge med i media og aa lytte til raad fra lokale myndigheter. 15. oktober 2008 brøt det ut en kort skuddveksling mellom thailandske og kambodsjanske militære styrker ved det omstridte grenseomraadet rundt Khao Phra Viharn-tempelet (Preah Vihear) og det var her vi begynte aa bekymre oss litt for vaare videre reiseplaner. Thailand og Kambodsja er uenige om hvilket land som har krav paa et ca. fem kvadratkilometer stort landomraade rundt tempelet, og den siste tiden har situasjonen vært spent. Tempelet, som ligger paa grensen mellom Si Sa Ket-provinsen i Thailand og Preah Vihear-provinsen i Kambodsja, er for tiden stengt.


"Siden juli 2005 har det vært unntakstilstand i de tre sørligste provinsene Pattani, Yala og Narathiwat. Nordmenn frarådes reise til eller opphold i disse provinsene og den tilgrensende provinsen Songkhla som ikke er strengt nødvendig. Norske borgere som oppholder seg i eller planlegger å reise til disse provinsene oppfordres til å ta kontakt med ambassaden i Bangkok for oppdatert informasjon og registrering. Pattani, Yala, Narathiwat og deler av Songkhla er preget av usikkerhet knyttet til vold, drap og bombeeksplosjoner rettet mot politi og andre myndighetsrepresentanter."


Myndighetene mener volden hittil ikke har vært rettet mot turister, men det anbefales likevel aa holde seg unna jernbanestasjoner som kan vise seg aa vaere terrormaal. Med unntak av de nevnte provinser anses Thailand imidlertid som et relativt trygt land å reise i :)

øyhopping i Thailand

Brunfargen begynner aa innhente oss litt mer naa - da vi i de siste dagene har holdt oss til solfylte strender paa øyene i Thailand. Etter mye bussightseeing i Malaysia var det veldig godt aa kunne slappe av paa et sted litt mer enn en dag. Men de som kjenner oss vet vel vi ikke er saa flinke til aa holde oss i ro, saa vi bestemte oss for aa gjøre litt øyhopping paa baade øst- og vestkysten av Thailand i stedet. Vi ankom Krabi som avtalt, og vi fikk raanet rundt i fire kilometer paa lokale "scooter-drosjer" for aa komme oss til gjestehuset vi skulle bo paa. (20 kilos sekker og to personer var ikke noe problem!) Vi endte selvfølgelig ikke opp paa det gjestehuset vi hadde sagt vi skulle til; vi begynner aa bli temmelig vant til at de lokale tar oss med til steder de selv synes vi skal dra til og ikke der vi ber de ta oss med til... Denne gangen viste det seg at vi fikk noe ut av dette lureriet da hostellet var billigere enn alt annet vi hadde sett paa. Ender vel med vi blir lurt trill rundt neste gang noen prøver seg paa det samme, hehe ;)

Dagen etter tok vi baat ut til øya Phi Phi: Stedet som er kjent for sine kritthvite strender, meterhøye klipper og gode snorkle- og dykkemuligheter. Vi var ikke sene med aa legge oss rett ut paa stranda og grille oss da vi ankom øya! Men vi maa ikke glemme vi befinner oss i regnsesongen her nede, saa etter et par timer blaaste det opp og regnet skyllet ned. Det ble tidlig middag og desto tidligere kvelden for oss. Neste dag hadde vi booket nok en baattur (Magnus truet iherdig med at denne gangen ble han sjøsyk!) og vi skulle faa se flere øyer i omraadet og ogsaa snorkle litt. I noe spesielle baater (motoren ble styrt fra baaten og et par meter bakover traff den vannflaten; for aa svinge roterte de hele motoren som et seil i en radius paa det tredobbelte av hvor stor baaten var...) ble vi og hundretalls andre turister og backpackere fraktet rundt. Først ankom vi Maya Beach, en skikkelig strandperle som var skjult mellom store klipper. Beliggenheten, hvit sand og frodig landskap midt paa øya var nok til aa ta pusten fra oss. Snorkle var neste post paa programmet, Magnus var omtrent ute i vannet før baaten hadde stoppet. Therese er alltid livredd for det første møte med fisken og brukte litt lenger tid... Søte smaafisk i fargerike farger møtte oss under havflaten. Deretter bar det videre til Monkey Island hvor vi møtte mange sultne aper. Om de var sultne paa mat eller oppmerksomhet var ikke godt aa si.

Saa gjorde vi oss klare til østkysten og øya Koh Phangan sto for tur. Her arrangeres den maanedlige fullmanefesten, og vi - sammen med 5000-8000 andre backpackere - fant veien til sørspissen av øya for en skikkelig fest. Kilometer med strand, bøtter med drikke og tusenvis av mennesker holdt det gaaende i opp til 12 timer, hvis ikke mer. Vi begynte aa lure paa om folk egentlig var klar over at det faktisk var fullmaane den natta.

Siden den natta har vi stort sett tatt det med ro og ligget x antall timer paa stranda. De neste dagene skal vi leie scooter og se oss litt rundt paa øya. Ellers er vi lettere bekymret for reisen vaar videre siden Thailand og Kambodsja ikke er helt paa bølgelengde om dagen. Vi følger med paa nyhetene og sender mail med UDI og haaper paa det beste.

Malaysia

Etter en natt i Singapore, en dag med 20 kg-sekkene paa ryggen gjennom storbyens gater, butikker og til og med et lekemuseum saa vi oss fornoeyde med byen og valgte aa dra nordover til Malaysia. Magnus hadde funnet jungelaktiviteter som vi skulle vaere med paa. I buss krysset vi grensa til nabolandet og ankom hovedstaden Kuala Lumpur midt paa natta. Som vanlig hadde vi ingen penger i rett valuta, og minibankene var stengt ved midnatt. Alt ordnet seg likevel som det pleier - vi fikk et rom aa bo paa og sov godt et par timer.

Etter nok et besoek paa et lokalt marked i Chinatown maatte vi ogsaa faa med oss litt bysightseeing. Kula Lumpur kan by paa mye fin post-modernistisk arkitektur - det som fenget oss mest var et TV-taarn (det fjerde hoeyeste i verden) og verdens hoeyeste tvillingtaarn, Petrona Twin Tower. Et flott skue naar moerket faller paa.

Dagen etter fant vi et busselskap som skulle frakte oss inn i jungelen i Malaysia. Halvveis var byen Tembleng, der ventet en baattur til neste sted Negara som Therese noet ved aa sove saa og si hele veien paa... Vi ble lettere skeptiske til det saakalte jungelbesoeket da det som moette oss var charter-turister i midten av femti-aara i en liten landsby med biler, hus og mange siviliserte lokale. Dette var ingen jungel! Vi ble enige om aa forlate stedet saa fort vi kunne og fant nok et reisebyraa som kunne faa oss lenger nord i Malaysia. Sjokkerte over prisen de skulle ha for aa frakte oss til neste by tok vi paa oss ryggsekken nok en gang og gikk for de lokale bussene- til en fjerdedel av prisen selskapet forlangte. Skal du til Malaysia, saa ikke book med lokale reiseselskaper!

Oppsummering Malaysia: Charterfeber!

I dag har vi brukt dagen i Penang, en oey paa vestsiden av Malaysia. Foerste strandbesoeket ble ogsaa unnagjort i dag - herlig :) I morgen drar vi til Krabi i Thailand for aa klatre litt i fjellvegger. Denne gangen ikke over 5000 meters hoeyder.

Bangkok og Singapore

Vi har vaert innom mye av det obligatoriske Bangkok har aa by paa de to dagene vi var i storbyen. En liten tuk-tuk (paa to hjul i svingene) dro oss med over hele byen og viste oss alt fra templer, skreddere, smykkefabrikk og mye annet. For aa faa en billig tuk-tuk maa man infinne seg med at sjaafoeren skal ha oss med innom alle stedene han kan faa profitt for aa bringe kunder med - noen steder faar de gratis bensin, og da vi begynte med forhandlinger hos skredderen vil vi ikke en gang vite hvor mange ganger selgerne som hadde oss var ute og betalte for at sjaafoeren skulle vente til vi ble ferdig. Med tanke paa at Therese skulle designe sin egen kjole og forklare det til to uvitende selgere tok dette sin tid...

Vi var innstilt paa en rolig kveld etter en hard natt med reising, men Thailands natteliv var ikke over klokken 23, slik som det var i Kathmandu. (Myndighetene stengte alt og politiet kom for aa sjekke noeyaktig klokken elleve.) En tuk-tuk-sjaafoer skulle ha oss med paa show og selvfoelgelig ble vi med - vi ville jo ikke gaa glipp av noe! Det viste seg at dette var en strippeklubb. Vi satte vel ikke akkurat haela i taket, men dette er en stor del av hva Thailand har aa by paa saa vi kunne ikke la sjansen gaa fra oss ble vi enige om. Vi gikk likevel relativt raskt ut av nattklubben og fant oss et litt roligere sted med live-musikk fra vesten. Det er mye som skjer i Bangkok.

Dagen derpaa var det klart for marked og shopping - Bangkok er et shoppingmekka uten like! Vi tok et skytrain (som en t-bane som gaar paa skinner over hele byen) en halvtime for aa komme til et kjent marked for baade de lokale og turister som oss. Her er det tilsammen innom 200 000 mennesker hver eneste dag for aa se paa de 15 000 salgsbodene med alt fra klaer, smykker, sko og mat.

Etter to heftige dager i Bangkok bestemte vi oss for aa dra til Singapore da vi fant billige flybilletter hos et reisebyraa. Herfra skal vi reise nordover igjen, gjennom Malaysia og til fullmaanefest i Thailand den 14. oktober. Deretter drar vi lengst nord i Thailand for aa rafte, ri elefant og moete ekte stammer fra jungelen. Singapore har gratis traadloest nett over hele landet, saa vi tenkte bloggen fortjente en forfriskning og for aa minne paa hvor langt bak Norge ligger resten av verden paa enkelte ting...

Himalaya

Vannblemmer, blodblemmer og saare taer er resultatet etter en maaned i flip floppere for deretter aa kjoepe seg helt nye, massive fjellsko og bestige et fjell paa 5545 meter over havet under to uker. Godt fornoeyd med egen innsats er vi naa tilbake i Kathmandu. Det foerste vi gjorde var aa ta en lang dusj - vi hadde ikke sett rennende varmt (lunkent) vann de siste ukene, deretter slengte vi alle klaerne i en bag og sendte alt til vaskeriet.

Startstedet for fjellturen vaar var i Lukla (2800 m.o.h), noen mil fra Kathmandu (1300 m.o.h.). Maaten aa komme seg dit paa var med propellfly. Paa en meget kaotisk flyplass. Men det var ingenting mot flyplassen paa Lukla. Der landet vi i oppoverbakke for aa stoppe i tide og dermed lettet i nedoverbakke og haapet paa det beste.. Litt av en nervepirrende opplevelse.

Foerste dagen brukte vi til aa akklimatisere oss, saa vi gikk ned til 2600 m.o.h. Litt hodeverk maatte vi slite med foerste natta, Therese hadde vansker med aa sove. Dag to begynte stigningen saa vidt, Magnus frustrert over at dette ikke var nok fysisk krevende og bestemte seg for aa baere den 20 kilo tunge sekken selv. (Vi hadde leid med oss guide som kunne baere bagasjen for oss hele veien.) Da hoeydemeterne naermet seg 3500 meter maatte nok selv Knudsen innse at det var vel optimistisk aa baere sekken i et tempo som tilsvarte en normal friluftslivtur hjemme i Norge paa et noksaa lavere hoeydenivaa... Han skal ha at han fullfoerte hele dagen - med sekk :)

Deretter ventet en dag til med akklimatisering. Vi bestemte oss for aa gaa opp paa en liten hoeyde som naermet seg 3800 meter og vi kjente hodet verke litt ekstra paa vei oppover. Ellers var vi i fin form, tilbake paa 3500 var alt bra igjen. De neste dagene gikk i samme stigning, gaa to dager og akklimatisering i to dager. Oppe paa Gorak She (5180 m.o.h.) hadde vi stor tro paa oss selv og satte av gaarde til Everest Base Camp paa 5360 meter. Paa vei ned igjen ble Magnus daarlig - sterke hodesmerter, kvalme og svimmelhet var et faktum. Det ble en kort kveld, heldigvis fikk han i seg litt mat og vi haapet at vi skulle slippe aa gaa ned igjen et par hundre hoeydemeter for aa slippe unna hoeydesyken. Natten ble desto lenger - lite soevn og neseblod gjorde at motivasjonen ikke var helt paa topp for aa kunne klare aa klatre til toppen av Kala Pathar paa 5545 m.o.h. som var maalet for fjellturen vaar.

Neste morgen ble vi vekket 05.30 til skyfri himmel, knall sol og deilig temperatur. Alt laa til rette for at vi skulle naa toppen i dag, men hoydesyken satt fortsatt i. Inntak av Diamox maatte til for at Magnus naadde toppen i rimelig grei tilstand. Therese hang etter med kamera paa slep - dette maatte dokumenteres - vi hadde klart det vi hadde jobbet for i ni dager :)

Saa var det bare aa vende nesa hjemover igjen, og vi kjente trykket i hodet lette for hver hoeydemeter vi travet nedover. Deilig! Sjekk nye bilder paa flickr!

620

Kathmandu

Vi ankom Kathmandu for ca to uker siden etter en heftig to-dagers busstur som ble litt heftigere enn vi foerst hadde antatt. Etter moerkets frembrudd paa grensa til Nepal hadde vi akkurat nok dollar til aa betale visum foer vi ble stuet inn paa et hotell foer bussen skulle gaa 06.25 indisk tid og 06.40 nepalsk tid neste morgen. (Jada, Nepal ligger 15 min. etter indisk tid.) Ikke hadde vi indiske rupi, ikke hadde vi nepalske rupi (ikke mer dollar igjen etter at kostnaden paa visumet plutselig hadde gaatt opp) og ikke var det minibank i nearheten som vi kunne ta ut penger fra. Vi innsaa ganske kjapt at dette kom til aa bli et langt doegn fremfor oss uten verken mat og drikke. Etter aa ha rensket ut de faa rupiene vi kunne finne i bukselommer og vesker fikk vi raad til to flasker kaldt vann og litt mulefunkne satte vi oss paa restauranten paa hotellet for aa slukke toersten med de faa draapene vi kunne tillate oss aa ta foer en hel kommende dag uten mer tilgang paa rent vann. En snill kelner ville tilby oss to retter med dal baht, noe vi ikke kunne takke nei til og vi takket hjerteligst for gjestfriheten. Sitat Magnus: "Jeg liker Nepal."

Nok en dag i buss etter ikke alt for mange humoersvningninger grunnet lite soevn, mat og vann var vi endelig fremme i Kathmandu, Nepals hovedstad. En fantastisk busstur gjennom frodige landskap og koselige landsbyer. Men dagen var ikke ferdig ennaa, vi var de to eneste utlendingene paa busstasjonen som ikke var blitt hentet av hotellet vi skulle bo paa, og taalmodigheten til Therese holdt ikke lenge da mannen i informasjonsskranken ikke forsto at han maatte ringe hotellet for oss for aa hoere naar de skulle komme aa hente oss. En halvtime senere var vi paa vei til hotellet som faktisk var overraskende hyggelig og fint.

Varanasi

Litt spesielt aa ankomme denne byen tidlig om morgenen hvor det foerste som moeter oss er et lik liggende paa et biltak. Da vi skulle spise frokost var utsikten rett mot krematoriet ved Ganges-elva hvor de brant likene paa tente baal. Dette er et hellig rituale for alle indere og viser den siste respekt for den doede. Etter to doegn med slike opplevelser tett paa oss foeler vi oss likevel ikke helt komfortable med roeyklukten som siver inn hotellvinduet vaart eller synet vi maa moete med lik og deres paaroerende hvor enn vi gaar. Ikke nok med det, elva er hellig og inderne (og noen hardhause turister) bader her hver dag og vasker vekk sine synder. Vannet brukes ogsaa til aa gaa paa do, fiske (t.o.m delfiner har de her) og aa vaske klaer (det hvite toeyet blir overraskende nok helt hvitt fordi de blir hjulpet av gudene til aa faa det rent).

I morgen forlater vi India, en to-dagers busstur til Katmandhu venter. Vi gleder oss til aa se en ny by og forhaapentligvis er det litt kjoeligere der enn hvor vi har vaert hittil, 40 grader begynner aa taere paa kreftene. Vi ser frem til aa skaffe oss nytt fjellutstyr og begynne aa gaa litt i Himalaya-fjellene!

Bildet til hoyre leder direkte inn paa bildene vi har lagt ut.

Back in town

Togturen fra Agra til Mangao var vel verdt aa faa med seg. Et uendelig langt tog med alt for mange mennesker paa var vaar foerst bekymring. Daa vi endelig fant plassene vaare viste det seg at det satt ni indere som var paa vei til et tempel 1200 km soerover fordelt paa seks plasser. Dette inkluderte vaare to seter ogsaa... Som alle andre indere var disse utrolig hyggelige (det skal sies det kom noen latterkramper fra andre reisende da de gjorde narr av oss paa hindi!) og behjelpelige. Vi ble paaspandert mat - BARE to middager - paa en time og vi spiste av hjertens lyst foer vi kom paa at det ikke var saa fristende aa gaa paa do paa 36 timer siden "avloepet" gikk rett ut paa skinnegangen. iPoden til Magnus var ogsaa veldig populaer, spesielt vestlig musikk, naermere bestemt Nirvana. Plutselig var det leggetid, og etter mye romstering og ordning fordelte vi oss paa seks sovesenger, to i hver seng. Therese klaget litt over sure taer og vaart reisefoelge var ikke sene med aa spraye beina hans med indisk godlukt! Deretter ventet en god natts soevn, selv om det egentlig bare gjaldt vaar sovende nabo som snorka saa hoeylytt og var saa stor at han fikk en hel seng for seg selv...

Fremme i Mangao ventet et to-etasjes hus med tre soverom, to bad, kjoekken og stue beliggende bare 200 meter fra stranda. Hadde det ikke vaert for at det var regntid her naa ville vi nok tilbrakt mer tid paa stranda enn i leiligheten. Vi leide scooter i noen dager og fartet rundt halve Goa, foerst inn til byen for aa finne bensin siden tanken var tom - litt av en opplevelse som vi gjennomfoerte med stil!

Vi hadde fly tilbake til Delhi 11. september, saa litt ekstra kroppsvisitering var noedvendig den dagen. Etter en natt i storbyen skal vi igjen ta en togtur, denne gangen oestover til Varanasi for aa vaske bort vaare synder i elva Ganges sammen med de mange tusen andre hinduistene. Flere nye bilder paa linken fra forrige innlegg.

Agra

Befinner oss naa i Agra som er siste stoppested i Rajasthan. Om 1,5 t gaar toget vaart til Goa. Her skal vi kose oss i bare 36 t, men vi haaper og tror det er verdt det naar vi endelig kommer frem til en strand og sjoe. Til informasjon saa er det over 40 grader her naa saa vi sliter litt med varmen.
De siste dagene har vi vaert i Pushkar en veldig konservativ by der man f.eks ikke fikk kjoept oel. Byen var egentlig av det mindre interessante slaget saa det var med lettelse at vi dro videre til Jaipur. Her var det shopping som var hovedpri og vi endte opp med noen sko, bukser, topper og selvfoelgelig smykker til den smekre Therese.. I Jaipur tilbrakte vi to dager, den andre dagen gikk til aa se et fort (offesielt hater vi naa fort) og et ape-tempel som var hjemmet til ca. 30 000 aper.. Etter dette moette vi en lettere sint babyelefant som bestemte seg for at han ikke likte Magnus og slo deretter et slag med snabelen mot brystkassen hans.
I Agra tilbrakte vi kun en natt, men det var nok til aa se kanskje Indias stoerste attraksjon Taj Mahal. Men naa er det paa tide aa ta farvel med sjaafoeren vaar de siste 10 dagene og sette oss paa toget.. Det er ogsaa lagt ut flere bilder paa denne adressen: http://flickr.com/photos/29952787@N04/

Ranakpur

Akkurat hatt to fantastiske dager i Ranakpur, en liten landsbykjerne i Rajasthan. Var utrolig godt aa faa se noe annet enn storbyer, biler, kuer og mennesker for en stund. Dette viste seg aa bli yndlingsstedet vaart, her kunne vi gaa opp paa smaa fjellknauser, se naturlig vann bre seg utover de frodige slettene og bare nyte roen. Hotellet vi bodde paa laa inngrodd blant lime-traer og ville dyr, paa kvelden lyste stjernene opp og ildfluene blinket rundt oss paa alle kanter. Dagene gikk med til gaaturer i omraadet og da vi kom tilbake til hotellet paa ettermiddagen var personalet mer enn behjelpelige med aa vise oss diverse dyr som fantes paa stedet og spandere saakalt hvitvin paa Therese. Den ble fint blandet ut med Fanta, saa sterk var den.
En gaatur ble spesielt minneverdig da en ape ville angripe oss (les: Therese for Magnus loep sin vei...), men alt gikk fint og episoden ble dokumentert paa kamera. Senere fikk vi lov aa mate apene gjennom bilvinduet - litt tryggere paa avstand. Vi stoppet i landsbyen og kjoepte med noen kilo ris, mel og olje og ogsaa en del kjekspakker, dette skulle vi gi til to fattige familier som vi kjoerte forbi paa vei til Udaipur. Inntrykket var sterkt da vi kom inn i hjemmene deres og ga bort posene med matvarene.

Ankom Udaipur tidlig loerdag morgen, har sett litt av severdighetene som finnes her, det beste var utsikten fra Monsoon Palace paa toppen av et fjell. Her noet vi det flotte synet over hele byen og fikk ogsaa sett solen gaa ned bak fjellene.

Waiting for "Delhi Belly"

Naa har det allerede gaatt en uke hvor vi har vaert paa reisefot. Turen til Delhi gikk veldig fint, Therese sov nesten hele veien - til Magnus sin store fortvilelse. Det skal ogsaa sies at Magnus ankom i ullsokker... Neste dag var det ut i storbyen der vi booket oss privatsjaafoer til en tur rundt Rajasthan. Naa har vi tilbakelagt halve ruta paa cirka 1500 kilometer.


"The golden city" Jaisalmer har hittil vaert et av hoeydepunktene. Der ble vi guidet rundt i et fort som var over 500 aar gammelt og var naa bebodd av 4000 indere. Her kom vi naermere inn paa hvordan indere har det - paa baede godt og vondt. Kun 25% av befolkningen har fast arbeid aa gaa til, og guiden la ikke skjul paa at turistnaeringen var en stor inntektskilde for de naar det var hoeysesong. Ordentlig regnvaer har de ikke sett siden 1986, saa den eneste "innsjoen" som naa var der er kunstig laget. Naermeste rene vannet de faar er fra Himalaya. Guiden ble tipset godt foer vi tok turen videre inn i oerkenen der kamelsafari og lokal underholdning sto paa timeplanen. Vi bestemte oss ogsaa for aa sove under aapen himmel midt i oerkenen til tross for advarsler mot slanger og diverse andre farer som ventet. Paa natten floey F-16 fly over hodene paa oss, som patruljerte grenseomraadet til Pakistan bare 50 km unna der vi laa, litt skremmende det ogsaa.

Magene vaare har holdt seg godt, ingen tegn til Delhi belly. Ennaa.

I dag - etter tre blaaste dekk paa bilen - har vi beveget oss for foerste gang paa egen haand i Jodhpur - byen som er kjent for kryddermarkedene sine. Her skal vi vaere til i morgen. Det vi gleder oss til fremover er Bollywood-kino i Jaipur (verdens eldste) og Agra - selvfoelgelig Taj Mahal som alle andre turister! Mindre entusiastisk er vi for en 36 timers togtur til Goa om en uke, selv om det skal bli godt aa slappe av litt i et eget lite hus vi har leid.

Flere bilder kommer her: http://flickr.com/photos/29952787@N04/

Klar til avreise

Nå begynner avreisedatoen å nærme seg med stormskritt. 20. august er dagen vi letter fra Gardermoen, familie og venner. Noen timer senere setter vi beina på ny landejord, nemlig India!

I Delhi begynner den store reisen vi skal begi oss ut på i hele ni måneder frem i tid. Så langt har vi en reiserute booket til midten av desember som inkluderer besøk i landene Nepal, Thailand, Filippinene, Japan, Fiji og Canada. Foruten dette håper vi å kunne ta turen til Cambodia, Vietnam og kanskje også Malaysia og Indonesia hvis tiden skulle strekke til.

Deretter vil turen gå sørover i Amerika. Et klart mål er karnevalet i Rio i begynnelsen av februar. Land som Mexico, Cuba, Belize, Peru og Chile har også meldt vår interesse. Hjemreisedatoen vil senere bli bestemt når eksamen skal avlegges i begynnelsen av mai neste år. For ja, vi tar med oss skolebøkene og gjør et forsøk på å grave oss ned i pensumet innenfor faget sosialpedagogikk i året som kommer.

Men akkurat nå er tankene våre helt andre steder. I morgen blir det bytur for å gjøre de siste forberedelsene før turen, det inkluderer alt fra tannlegesjekk til innkjøp av filmkamera. Vi kan vel ikke si annet enn at vi gleder oss :)