Himalaya

Vannblemmer, blodblemmer og saare taer er resultatet etter en maaned i flip floppere for deretter aa kjoepe seg helt nye, massive fjellsko og bestige et fjell paa 5545 meter over havet under to uker. Godt fornoeyd med egen innsats er vi naa tilbake i Kathmandu. Det foerste vi gjorde var aa ta en lang dusj - vi hadde ikke sett rennende varmt (lunkent) vann de siste ukene, deretter slengte vi alle klaerne i en bag og sendte alt til vaskeriet.

Startstedet for fjellturen vaar var i Lukla (2800 m.o.h), noen mil fra Kathmandu (1300 m.o.h.). Maaten aa komme seg dit paa var med propellfly. Paa en meget kaotisk flyplass. Men det var ingenting mot flyplassen paa Lukla. Der landet vi i oppoverbakke for aa stoppe i tide og dermed lettet i nedoverbakke og haapet paa det beste.. Litt av en nervepirrende opplevelse.

Foerste dagen brukte vi til aa akklimatisere oss, saa vi gikk ned til 2600 m.o.h. Litt hodeverk maatte vi slite med foerste natta, Therese hadde vansker med aa sove. Dag to begynte stigningen saa vidt, Magnus frustrert over at dette ikke var nok fysisk krevende og bestemte seg for aa baere den 20 kilo tunge sekken selv. (Vi hadde leid med oss guide som kunne baere bagasjen for oss hele veien.) Da hoeydemeterne naermet seg 3500 meter maatte nok selv Knudsen innse at det var vel optimistisk aa baere sekken i et tempo som tilsvarte en normal friluftslivtur hjemme i Norge paa et noksaa lavere hoeydenivaa... Han skal ha at han fullfoerte hele dagen - med sekk :)

Deretter ventet en dag til med akklimatisering. Vi bestemte oss for aa gaa opp paa en liten hoeyde som naermet seg 3800 meter og vi kjente hodet verke litt ekstra paa vei oppover. Ellers var vi i fin form, tilbake paa 3500 var alt bra igjen. De neste dagene gikk i samme stigning, gaa to dager og akklimatisering i to dager. Oppe paa Gorak She (5180 m.o.h.) hadde vi stor tro paa oss selv og satte av gaarde til Everest Base Camp paa 5360 meter. Paa vei ned igjen ble Magnus daarlig - sterke hodesmerter, kvalme og svimmelhet var et faktum. Det ble en kort kveld, heldigvis fikk han i seg litt mat og vi haapet at vi skulle slippe aa gaa ned igjen et par hundre hoeydemeter for aa slippe unna hoeydesyken. Natten ble desto lenger - lite soevn og neseblod gjorde at motivasjonen ikke var helt paa topp for aa kunne klare aa klatre til toppen av Kala Pathar paa 5545 m.o.h. som var maalet for fjellturen vaar.

Neste morgen ble vi vekket 05.30 til skyfri himmel, knall sol og deilig temperatur. Alt laa til rette for at vi skulle naa toppen i dag, men hoydesyken satt fortsatt i. Inntak av Diamox maatte til for at Magnus naadde toppen i rimelig grei tilstand. Therese hang etter med kamera paa slep - dette maatte dokumenteres - vi hadde klart det vi hadde jobbet for i ni dager :)

Saa var det bare aa vende nesa hjemover igjen, og vi kjente trykket i hodet lette for hver hoeydemeter vi travet nedover. Deilig! Sjekk nye bilder paa flickr!

620

Kathmandu

Vi ankom Kathmandu for ca to uker siden etter en heftig to-dagers busstur som ble litt heftigere enn vi foerst hadde antatt. Etter moerkets frembrudd paa grensa til Nepal hadde vi akkurat nok dollar til aa betale visum foer vi ble stuet inn paa et hotell foer bussen skulle gaa 06.25 indisk tid og 06.40 nepalsk tid neste morgen. (Jada, Nepal ligger 15 min. etter indisk tid.) Ikke hadde vi indiske rupi, ikke hadde vi nepalske rupi (ikke mer dollar igjen etter at kostnaden paa visumet plutselig hadde gaatt opp) og ikke var det minibank i nearheten som vi kunne ta ut penger fra. Vi innsaa ganske kjapt at dette kom til aa bli et langt doegn fremfor oss uten verken mat og drikke. Etter aa ha rensket ut de faa rupiene vi kunne finne i bukselommer og vesker fikk vi raad til to flasker kaldt vann og litt mulefunkne satte vi oss paa restauranten paa hotellet for aa slukke toersten med de faa draapene vi kunne tillate oss aa ta foer en hel kommende dag uten mer tilgang paa rent vann. En snill kelner ville tilby oss to retter med dal baht, noe vi ikke kunne takke nei til og vi takket hjerteligst for gjestfriheten. Sitat Magnus: "Jeg liker Nepal."

Nok en dag i buss etter ikke alt for mange humoersvningninger grunnet lite soevn, mat og vann var vi endelig fremme i Kathmandu, Nepals hovedstad. En fantastisk busstur gjennom frodige landskap og koselige landsbyer. Men dagen var ikke ferdig ennaa, vi var de to eneste utlendingene paa busstasjonen som ikke var blitt hentet av hotellet vi skulle bo paa, og taalmodigheten til Therese holdt ikke lenge da mannen i informasjonsskranken ikke forsto at han maatte ringe hotellet for oss for aa hoere naar de skulle komme aa hente oss. En halvtime senere var vi paa vei til hotellet som faktisk var overraskende hyggelig og fint.

Varanasi

Litt spesielt aa ankomme denne byen tidlig om morgenen hvor det foerste som moeter oss er et lik liggende paa et biltak. Da vi skulle spise frokost var utsikten rett mot krematoriet ved Ganges-elva hvor de brant likene paa tente baal. Dette er et hellig rituale for alle indere og viser den siste respekt for den doede. Etter to doegn med slike opplevelser tett paa oss foeler vi oss likevel ikke helt komfortable med roeyklukten som siver inn hotellvinduet vaart eller synet vi maa moete med lik og deres paaroerende hvor enn vi gaar. Ikke nok med det, elva er hellig og inderne (og noen hardhause turister) bader her hver dag og vasker vekk sine synder. Vannet brukes ogsaa til aa gaa paa do, fiske (t.o.m delfiner har de her) og aa vaske klaer (det hvite toeyet blir overraskende nok helt hvitt fordi de blir hjulpet av gudene til aa faa det rent).

I morgen forlater vi India, en to-dagers busstur til Katmandhu venter. Vi gleder oss til aa se en ny by og forhaapentligvis er det litt kjoeligere der enn hvor vi har vaert hittil, 40 grader begynner aa taere paa kreftene. Vi ser frem til aa skaffe oss nytt fjellutstyr og begynne aa gaa litt i Himalaya-fjellene!

Bildet til hoyre leder direkte inn paa bildene vi har lagt ut.

Back in town

Togturen fra Agra til Mangao var vel verdt aa faa med seg. Et uendelig langt tog med alt for mange mennesker paa var vaar foerst bekymring. Daa vi endelig fant plassene vaare viste det seg at det satt ni indere som var paa vei til et tempel 1200 km soerover fordelt paa seks plasser. Dette inkluderte vaare to seter ogsaa... Som alle andre indere var disse utrolig hyggelige (det skal sies det kom noen latterkramper fra andre reisende da de gjorde narr av oss paa hindi!) og behjelpelige. Vi ble paaspandert mat - BARE to middager - paa en time og vi spiste av hjertens lyst foer vi kom paa at det ikke var saa fristende aa gaa paa do paa 36 timer siden "avloepet" gikk rett ut paa skinnegangen. iPoden til Magnus var ogsaa veldig populaer, spesielt vestlig musikk, naermere bestemt Nirvana. Plutselig var det leggetid, og etter mye romstering og ordning fordelte vi oss paa seks sovesenger, to i hver seng. Therese klaget litt over sure taer og vaart reisefoelge var ikke sene med aa spraye beina hans med indisk godlukt! Deretter ventet en god natts soevn, selv om det egentlig bare gjaldt vaar sovende nabo som snorka saa hoeylytt og var saa stor at han fikk en hel seng for seg selv...

Fremme i Mangao ventet et to-etasjes hus med tre soverom, to bad, kjoekken og stue beliggende bare 200 meter fra stranda. Hadde det ikke vaert for at det var regntid her naa ville vi nok tilbrakt mer tid paa stranda enn i leiligheten. Vi leide scooter i noen dager og fartet rundt halve Goa, foerst inn til byen for aa finne bensin siden tanken var tom - litt av en opplevelse som vi gjennomfoerte med stil!

Vi hadde fly tilbake til Delhi 11. september, saa litt ekstra kroppsvisitering var noedvendig den dagen. Etter en natt i storbyen skal vi igjen ta en togtur, denne gangen oestover til Varanasi for aa vaske bort vaare synder i elva Ganges sammen med de mange tusen andre hinduistene. Flere nye bilder paa linken fra forrige innlegg.

Agra

Befinner oss naa i Agra som er siste stoppested i Rajasthan. Om 1,5 t gaar toget vaart til Goa. Her skal vi kose oss i bare 36 t, men vi haaper og tror det er verdt det naar vi endelig kommer frem til en strand og sjoe. Til informasjon saa er det over 40 grader her naa saa vi sliter litt med varmen.
De siste dagene har vi vaert i Pushkar en veldig konservativ by der man f.eks ikke fikk kjoept oel. Byen var egentlig av det mindre interessante slaget saa det var med lettelse at vi dro videre til Jaipur. Her var det shopping som var hovedpri og vi endte opp med noen sko, bukser, topper og selvfoelgelig smykker til den smekre Therese.. I Jaipur tilbrakte vi to dager, den andre dagen gikk til aa se et fort (offesielt hater vi naa fort) og et ape-tempel som var hjemmet til ca. 30 000 aper.. Etter dette moette vi en lettere sint babyelefant som bestemte seg for at han ikke likte Magnus og slo deretter et slag med snabelen mot brystkassen hans.
I Agra tilbrakte vi kun en natt, men det var nok til aa se kanskje Indias stoerste attraksjon Taj Mahal. Men naa er det paa tide aa ta farvel med sjaafoeren vaar de siste 10 dagene og sette oss paa toget.. Det er ogsaa lagt ut flere bilder paa denne adressen: http://flickr.com/photos/29952787@N04/