Takk!

Etter over 8 mnd på reisefot har vi nå vært hjemme en ukes tid. Vi ønsker å takke alle for en fin hjemkomst og alle som har fulgt bloggen vår.

Nå skal vi lese til eksamen før vi skal ta oss en ferie ;) Til dere som måtte ønske er det lagt ut de siste bildene fra turen, ergo fra Peru og Florida.

Florida og New York

Etter en problemfull og turbulent flytur med Spirit airlines fra Lima til Miami fant vi ut at Florida ikke er for ryggsekkturister så vi bestemte oss rett og slett for å leie oss en bil. Valget falt på en burgunderrød Chevrolet. Med Therese som sjåfør bar det av gårde til Miami – og South Beach. Her så vi på stranda før årets homo-parade gikk av stabelen langs Oceans Avenue. Dette var en meget annerledes og fargerik opplevelse… Litt sightseeing og shopping fikk vi også tid til i områdene Little Havana, Coconut Grove og Gable Cove før en snartur på Subway (fastfood-kjeden med minst kalorier) og så en parkeringsplass/soveplass der vi skulle tilbringe natten.

Neste morgen dro vi til en park der det er litt færre mennesker enn Miami Beach. Her slappet vi av uten alt for mye solkrem slik at vi lettere solbrente satt oss i bilen og kjørte de tre-fire timene til Orlando og Disneyworld på ettermiddagen ? Med soltaket åpent passet vi på å slikke til oss de siste strålene med sol for dagen også.

Ved ankomst Orlando ble vi tatt i mot av Magnus sitt søskenbarn, Trond, som jobber i Disneyworld. På vei inn på boligkomplekset møtte Therese Siv Lise, ei venninne fra studietiden som også jobbet der – lettere forfjamset begge to over å møtes. Trond hadde ordnet oss gratis inngang på Disneyworld og skulle selv være med som ”guide”. Den første dagen brukte vi tiden i to av de seks parkene (to vannparker ligger et stykke unna de fire andre parkene). Hollyowood filmstudios var preget av film og kjente skuespillere, både animerte og ”live”. Etter et par timer i ”kulissene” dro vi til Epcot der Trond jobber. Dette er en park som er delt opp i land der ene landet er Norge. Der har de blant annet imitert bryggen i Bergen, en stavkirke, norsk melkesjokolade og vikinger. På karusellen Norge sitter du i et vikingskip og kjører rundt på vannet mens du ser nordmenn gjøre dagligdagse ting. En film ved navn ”Spirit of Norway” fra 80-tallet avsluttet vårt opphold i Norge. Kvelden i Ecot ble avsluttet med et SYKT fyrverkeri før vi dro tilbake til Hollywood studios og så vannshow med disneyfigurene der.

Dagen etter tok gutta seg en tur på golfbanen der kjente proffer har satt sine bein før dem. Therese tok husstellet og pakket bilen før trioen dro inn i de neste to parkene i Disney. Animal Kingdom var preget av Afrikanske og Asiatiske rytmer og vi skimtet også mange dyr underveis. Favorittkarusellen her var ”Everest”, en artig berg- og- dalbane. Så dro vi på en restaurant som var en god del over vår standard for å nyte et siste måltid med Trond. Vi fikk prøve herlig struts, and, sverdfisk, reker og lam og til og med fikk vi plass til litt dessert som en siste finish på godsakene. Rullende ut skulle vi haste videre til Magic Kingdom som var siste på programmet for dagen. Her fikk vi med oss en flott Disney-parade og nok et spektakulært fyrverkeri med selveste slottet i bakgrunnen. Men dagen vår var ennå ikke slutt siden vi måtte komme oss tilbake til Miami for å avlevere bil og komme oss på flyet til New York som gikk neste morgen kl. 7. En slitsom kjøretur og på flyet duppet vi av allerede før flyet hadde lettet.

New York er en dyr by og vi havnet på billigste mulighet midt i Manhatten. Et skikkelig kråkereir av et sted, så vi bestemte oss for å slå ut håret siste natta og booket et fint hotell til en litt dyrere penge. Etter noen timers søvn, som har vært mangelvare den siste uka, dro vi ut i byen og vandret gatelangs og havnet på blant annet Times Square, Grand Central Terminal, Rockefeller, Empire State building og for ikke å nevne en gigantisk m&m-butikk med mengder av godsaker. I dag er vi klare for Statue og Liberty, Central Park, Brooklyn Bridge og Ground Zero før vi kanskje avslutter dagen med et heidundrandes Broadway-show eller et basketball-oppgjør! For det er vel ganske obligatorisk her i New York ? I morgen setter vi oss på flyet til Norge med mellomlanding i Helsinki. Fremme lørdag for de som lurer på det, hehe!

Lima

Etter å ha pleiet beina våre med shopping gatelangs i Cusco dro vi videre til Huacachina. Dette er et sted med 500 innbyggere som ligger midt mellom to store sanddyner og er et himmelsk sted å dra på strandferie. Her skulle vi møte Thereses venninne Karla som vi til nå har tilbrakt mye tid sammen med.

Første dagen ble brukt til å slappe av foran bassenget og lete etter Karla. Hun var ikke så lett å finne, men utpå kvelden fant vi hun og hennes venninne Patty. Vi tok en liten fest som ble avsluttet med tur på diskoteket The Who i en by ved navn Ica, 10 min med taxi fra våres sted. Neste dag dro Karla og Padi og raftet, mens vi dro på sandbuggey. Sandbuggey foregår ved at vi kjører veldig fort i ørkenen og skaper g-krefter som får Therese til å skrike. Vi stoppet to ganger for å gjennomføre sandboarding, men bretta var så dårlige at det var nesten umulige å stå på. Vi lå derfor på brettet og skled nedover sanddynene - noe som var medium artig.

Så var det Ballestas Islands som var for tur. Denne øygruppen som har fått kallenavnet "poor mans Galapagos" skuffet ikke. Vi så både pingviner, seler, sjøløver og mange fugler deriblant pelikaner. Dette stedet passet oss perfekt siden vi begge hadde et ønske om å dra til Galapagos, men måtte droppe det på grunn av tid og penger.

Så ankom vi Lima her vi fortsatt er. Ikke gjort noe drastisk her, men et par shopping-dager har vi greid å bruke opp. Bursdagen til Magnus ble brukt på en bedre restaurant sammen med en kanadier vi har møtt som heter Steve og peruianske Karla. Magnus bestemte seg for å feire med å spise marsvin noe som i følge han smaker som ribbe med litt kyllingsmak (må bare beklage til Synne for at jeg spiste eks kosedyret hennes).

Mange lurer på når vi kommer hjem og folk begynner t.o.m. å trekke konklusjoner, men på grunn av tekniske problemer hos finnair er ingenting bestemt ennaa. Vi kommer tidligst hjem lørdag 25. april kl. 13.00. Eneste vi kan fortelle om fremtiden at vi drar til Miami i morgen og blir der noen dager for å dra på disneyworld. Så fort vi har bestilt billett vil vi offentliggjøre hjemkomstdatoen :)

Ellers er det lagt ut flere hundre bilder fra Peru, så det er bare å kose seg!

GRATULERER :)

Jeg vil gjerne gratulere verdens beste reisepartner - Magnus - med dagen i dag - hele 24 år! Håper du får en fin dag og en strålende feiring i Peru :) Stor klem fra Therese

Tilbake fra Machu Picchu

Etter ca. 100 km gange paa fem dager er vi naa tilbake i Cusco/Cuzco. Dette var en kjempefin opplevelse, men ogsaa ganske slitsom. De to foerste dagene gikk vi over 50 km og 2000 hoedemeter opp og 3000 m ned igjen. Dette var en kald opplevelse og resultatet var litt saare bein som vi maatte slite med resten av turen.

Landskapet var mangfoldig. De foerste dagene var preget av hoeye fjell, dype daler og lite vegetasjon der fjellet Salkantay (6271 meter som gjoer det, det nest hoeyeste i Peru) var hoeydepunktet. Resten av turen inneholdt mer frodig vegetasjon og varmere vaer. En av dagene gikk vi t.o.m. i peruiansk jungel der vi saa mange nye frukter og traer. Vi deltok i en gruppe med 15 personer fra nasjonaliteter over hele verden og i tillegg hadde vi to guider, tre kokker som blant annet lagde egen glutenfri mat til Therese og to hestemenn med fem hester som bar utstyret til hele gruppa.

Den nest siste dagen ankom vi Santa Teresa der vi dro paa til varme kilder for aa bade. Dette er den stoerste "hot spring"-en vi har vaert paa med mange bassenger og rennende vann overalt. Der kunne man ogsaa svoemme og stupe i det ene "naturlige" bassenget. (Litt i tvil paa om det var kunstig oppvarmet...)To timer brukte vi paa aa pleie vaarer skitne kropper og saare bein foer vi dro tilbake til teltet og soveposen og en god natts soevn.

Dagen vi dro opp til Machu Picchu var preget av kaldt og fuktig vaer. Vi stod opp kl. 04.00 paa morgenen for aa gaa opp til dette stedet som trekker opp til 5000 turister hver dag. Lange koer, taake og regn moette oss utenfor, men etter 2 timer med guiding klarnet det og vi kunne nyte synet av en av verdens "new 7 wonders".

Machu Picchu gaar inn i reisedagboka som et av hoeydepunktene selv om det dessverre var litt daarlig vaer og mange turister. Til dere som vurderer paa aa dra dit er det ingenting aa vurdere: Det er bare aa dra!

Naa skal vi shoppe litt foer vi tar med ryggsekken og drar videre i dette landet som mest sannsynlig blir vaart siste land! Vi skal moete ei venninne av Therese som kan ta vare paa oss et par dager foer vi farter videre, og eventuelt hjemreise :/

Cuzco eller Cusco!?

Det har skjer mye om dagen, saa tenkte vi skulle skrive et par ord foer vi forlater sivilisasjonen og kommer oss til Machu Picchu.

Vi ankom grensebyen i Chile og magefoelesen vaar sa at vi skulle droppe stranda for aa dra rett til Peru og den soete lille turistbyen Arequipa. Dette gjorde vi. Ankom slitne etter ca. 17 timer paa reisefot og fant oss et hostel og sovnet et par timer. Paa kvelden booket vi en litt optimistisk reise til en vulkan som heter Misti (ca.5900 m.o.h). Denne skulle bestiges paa ett doegn, men optimistiske som vi var bar det av gaarde med godt mot og en liten snickers i bagasjen tilfelle det skulle bli toeffe tider.

Allerede dagen vi vaaknet var Therese ikke helt i form og angret greit paa aa ha booket turen... Paa 4600 meter maatte en ekstra pause til etter aa ha sovnet sittende med ryggen inntil Magnus. En bit av snickersen gikk greit ned, men det skal sies at sjokolade har aldri smakt saa vondt! Vi tok kvelden etter en god porsjon pasta og broed (Therese maatte spise knekkebroed og gjorde jo saken veldig mye bedre) paa 4700 m. Kl. 02.00 (ja, paa natta) satte vi avgaarde mot toppen. I stedet for aa foelge ryggen av fjellet/vulkanen som vi gjoer i Norge gikk vi sikk-sakk rett opp i en helling paa ca. 20 grader. Etter 2 timers gange og 5000 m.o.h sa det dessverre stopp og Therese oensket sterkt aa gaa ned til campen. Magnus var grei nok til aa foelge henne ned da guiden ikke gjorde det, og bra var det siden campen ikke var saa lett aa finne i stummende moerket... Men etter aa ha gaatt i 1,5 time mer enn noedvendig og bygd noedbivauk paa grunn av kulde og vind fant vi ut av vi skulle studere bildene vi tok dagen foer fra campen. Etter ca. 30 min med ekstra gange fant vi lettet tilbake til teltet. Dette var ikke noen koselig opplevelse og vi anbefaler alle aa faa seg en skikkelig guide som ikke lar gjestene sine gaa ned i bekmoerket uten en sti aa foelge! Dette kunne faatt katastrofale foelger hvis vi ikke var godt kledd og ikke hatt friluftsliverfaring...

Slitne etter det mislykkede forsoeket dro vi til Cuzco her vi er naa. I gaar saa vi paa gamle Inca og pre-Inca leirer i "Sacred Valley of the Incas". Dette er et omraade som er utrolig vakkert. De gamle ruinene ligger i et ubeskrivelig vakkert terreng omringet av hoeye fjell og dype daler kledd med groenne busker og traer. Dette er noe vi anbefaler ;)

I dag har vi vaert og raftet. Ingen av oss har raftet paa mange aar, men vi begikk oss likevel ut paa level 4 noe som er for folk som har litt erfaring. Dette gikk fint selv om Magnus et oeyblikk satt alene i en 3-manns kayak da baade iren Ken og guiden Neil hadde falt uti i et av stryka.

I morgen begir vi oss ut paa 5-dagers marsj mot Machu Picchu. Vi har valgt en vei kalt Salkantay som skal gaa i Andesomraadene og hoeyeste punkt er paa litt over 4500 m.o.h. Vi skal ogsaa innom jungelen og noen bygder. Gleder oss veldig til aa se M.P noe som paa forhaand var et av hoedepunktene paa denne turen!

Haaper alle har det bra hjemme og nyter paasken! God paaske fra oss som begynner aa bli klare for aa komme hjem til familie, venner og mors mat! (Synne: Betty er ennaa uberoert...)

Chile

Etter mye overveielser frem og tilbake havnet vi til slutt vest i Argentina og deretter over til Chile. Vi stoppet i ”Alpebyen” Mendoza, som huser 100 000 innbyggere. Her er det enorme muligheter for friluftsinteresserte – klatring, rafting, rapellering, hiking osv. Vi nøyet oss med en sykkeltur i stedet siden formen har vært litt hanglende i det siste – det tyder nok på at reisen nærmer seg slutten og vi begynner å bli ganske slitne av all reisingen og fartingen hit og dit. Nå ser vi frem til å komme hjem hvor vi kan sitte i en sofa igjen, og ligge under en varm dyne i litt kjøligere forhold.

Sykkelturen var en suksess, vi syklet gjennom en flott park, videre utover på landsbygda for å se selgere stå gatelangs å selge treprodukter og store griller og grillutstyr. De heiet på oss som i Tour de France: ”Forza, forza”, og vi fikk ny giv til enda noen kilometer i oppoverbakke. På hjemveien syklet vi forbi flotte vingårder og hadde nydelig utsikt over hele Mendoza. Vi stoppet utenfor en zoologisk hage og nøt synet av dyrene fra utsiden av parken, blant annet lama, geiter, papegøyer og mye mer. Etter lunsjpausen kjente vi baken var nokså sår og bestemte oss for å ta resten av sightseeingen til fots inne i byen. Neste morgen dro vi til nabobyen Maipu som står for 70 % av vinproduksjonen i Argentina for å ta en vinsmakingstur. Her skulle vi egentlig leie sykler, men siden vi møtte to briter som var enda mer griske enn oss ble det ikke sykler siden prisen var 10,- dyrere enn vi var blitt lovet – ble vinturen ble tatt til fots i stedet. Mye god vin med høy alkoholprosent var resultatet etter en dag i vindistriktet, og det kjentes… Maipu har hele 300 soldager i året og gjør dermed vinen ekstra sterk på alkohol. Vi ble gode venner med vinkjennerne fra området siden Norge er en av de største importørene av vin fra Argentina.

Vi beveger oss nå oppover i høyden, og det er jo fint med tanke på at om en ukes tid er vi klare for steder i Peru som ruver over 4000 høydemetere. Uspallata var 1700 m.o.h. og her tok vi en dag rolig med å gå opp på en liten topp som hadde utsikt over selveste Andesfjellene. Nok en 2000-meters topp kan krysses av på lista ;) Turen videre var ikke like suksessfull da Therese ble stoppet på grensa med en halvspist pose druer og en plomme. Det er nemlig strengt forbudt å bringe med seg frukt eller matvarer inn i Chile fordi de endelig har klart utrydde ”fruktflua” som de kaller det her. Etter å ha blitt tatt med på bakrommet og fått en liten kjeftskur og trussel om bot ble hun lempet inn i bussen igjen til bussjåførens gode latter påfulgt av stirrende passasjerer på bussen. Det ble derfor bare tørre knekkebrød og luftige baguetter resten av turen ;)

Grenseovergangen og timene før og etter den var overdådige – fjellene ruvet rundt oss på alle kanter da vi kjørte på nesten 3000 høydemetere gode deler av dagen. Vi håpet også å få et blikk over Aconcagua – Sør Amerikas høyeste fjell på 6962 meter over havet, men som vanlig er jo høye fjell dekket av tåke og sure damer ved bussvinduene, så vi måtte pent nøye oss med setningen: ”Neste gang…”

I Santiago, Chile, møtte Lore oss til middag og dagen etter viste hun oss rundt i hele byen! Flott guide som virkelig kunne hele Chiles historie og mer til. Her lå vi på et kjempekoselig hostel med ordentlige dundyner – kan tro vi ble overlykkelige siden vi hittil har ligget i lakener og teppeposer!! Vi bestemte oss etter hvert for å dra videre nordover til San Pedro de Atacama, som visstnok skulle være helt fantastisk vakkert. Og det var jo helt sant; her har vi brukt dagene til å bade i store saltvannssjøer hvor du flyter opp til overflaten om du kan svømme eller ikke. Vi har også sett på geysirer og varme kilder i enormt mange minusgrader (vi tror det var hele 10 minus) og fått guidetur rundt i fjellene her. Vi er på vestsiden av Andes, og her er det også vulkaner som kan bestiges. Etter nøye overveielser fant vi ut at tidsperspektivet ikke tillot oss å ta en slik tur og bestemte oss heller for å dra nordover med buss nærmere grensa til Peru. Her tar vi en sol- og badeferie på en dag før vi farter videre til Cuzco, hvor siste energibomber skal slippes ut av oss før turen snart er omme…

Tiden renner ut!

Vi har naa ankommet Buenos Aires her vi naa har tilbrakt to dager.
I gaar gikk vi ut med Marte-Eline som er ei studievenninne av Magnus fra videregaaende. Paa grunn av skole tok hun "tidlig" kvelden og vi satt igjen og diskuterte reiseplanen over en mugge med husets vin til under 20 kr.
Tiden begynner virkelig aa renne ut og vi har masse vi har lyst til pluss at vi har eksamen og oppgaveinnlevering 7. mai. Helt siden avstemningen har vi vaert veldig klar for Ecuador og Galapagos, men det viser seg at dette kan bli dyrt pluss at det tar noen dager aa komme seg dit. Dager som kanskje burde bli brukt til aa skrive oppgave ;)
Dagene fremover skal naa bli brukt til aa spikre reiseplanen og oensker gjerne innspill fra dere. Vi tenker paa Chile, Peru (bestemt), Bolivia, soer i Argentina og Ecuador med eller uten Galapagos.
Nye bilder er lagt ut og flere kommer naar vi finner en god internettkobling!

Klar for nye rytmer i Argentina!

Nå har vi kommet tilbake til vårt ”normale” liv igjen etter en uke med å bli skjemt bort med charter-goder fra familien. Vi dro tilbake til Rio, noe som var en ganske annerledes opplevelse enn vårt forrige besøk. Alt fra karnevalet var gjemt bort, vimpler i gatene tatt ned, paradegaten var grå og tom i stedet for fargesprakende full av mennesker og byen virket i grunn forlatt midt i sentrum. Men på Maracana, verdens største fotballstadion var det liv, hvor hjemmelaget Flamengo spilte mot Cabofiera og vant hele 3-1. Stadion var enorm og tilhørerne trommet og sang under hele kampen – noe som også endte i et lite opprør rett ovenfor der vi satt, så plutselig var hele forsamlingen rundt oss for å komme unna slagene…

Neste dag ble tilbrakt på Copacabana blant tusenvis av andre brasilianere som slikket til seg litt sol på fridagen sin. Så ventet nattbuss til Sao Paulo hvor John med familie tok i mot oss med åpne armer. Han arrangerte også middag med resten av CISV-gjengen fra fjorårets camp i Brasil; Fla, Leo og Silas som spanderte et fantastisk måltid for oss! På dagtid så vi det som kunne ses i Sao Paulo, alt fra et artig marked med utrolig mye rart å se på, mat- og grønnsaksmarked og business-gata Paulista med flotte bygninger og pene parker. Så var det på’n igjen med ny nattbuss, denne gang innover i jungelen vest i landet; Pantanal.

Her har vi vært de siste dagene og har sett utallige mange fugler, dyr vi aldri har sett før og vill natur. Vi er i regntida, så det har vært en nokså våt opplevelse, men desto mer minnerik! Vi har blitt tatt med på båttur, tubing, fiske av piraja, hestetur og den mest vellykkede – en gåtur inn i jungelen hvor vi så enormt mange dyr. Aper var rundt oss på alle kanter, krokodiller i sumpene, maurslukere, rådyr, beltedyr, diverse fugler og andre dyr vi ikke vet navnet på løp rundt oss og forsøkte å gjemme seg samtidig som de var nysgjerrige på oss.

I dag ankom vi Foz do Iguassu som er kjent for verdens bredeste vannfall. Dette kan sees både fra brasiliansk, argentinsk og Paraguays side. Brasil ble valget i dag siden vi ankom 12 timer etter planlagt. I kveld har vi gjennomført utstempling av Brasil og kommet inn i Argentina slik at vi er klar for vannfallet her i morgen før vi har bestilt buss kl. 14.30 til Buenos Aires.

Vi har ellers litt problemer med å legge ut bilder om dagen, men forhåpentligvis vil dette komme ut i løpet av et par dager. Da vil det også komme ut et par videosnutter. Spesielt burde dere glede dere til å se Therese fisker piraja i Pantanal…

6 mnd har gått - 3 igjen!

6 mnd har gått. 3 igjen! Vi har nå vært borte 6 mnd. Noe som har gått veldig fort, men også veldig sakte.

Etter gjennomført 3 måneder laget vi en rangering med en kort begrunnelse fra de beste landene til de dårligste. Det samme har vi tenkt til å gjøre nå selv om det er mye mer vanskelig siden det egentlig ikke er rettferdig å sammenligne alle disse landene på ulike kontinenter og:

1. Canada: Sjarmerende storbyen Vancouver tok oss med storm og vi måtte tilbringe to ekstra netter her nettopp derfor. Ikke så utrolig mye å se i Vancouver bortsett fra å suge til seg nattelivet. Whistler var helt fantastisk. Blir definitivt ikke det samme å komme tilbake til Trysilfjellet, Hafjell eller Hemsedal etter dette. Derfor er begge vi inne på tanken å jobbe der neste år siden denne lille fjellbygda skal arrangere flere OL grener i 2010.

2. USA: Dette landet har mye mer å by på enn junk food og feite mennesker. Med bilturen vår fikk vi oppleve alt fra frodige California, ørken i Arizona og kjølige Utah. De store høydepunktene vi sitter igjen med er nyttår i Las Vegas, dyreparken i San Diego, sjarmerende småbyen Flagstaff, vinsmaking i Napa Valley, Arches National Park, Hollywood og innspilling av Dr. Phil.

3. Cuba: Er det landet som ga mest og annerledes førsteinntrykk. Dette er et land som ligger utrolig langt bak oss i form av at det ikke finnes internett, gamle biler og eldgamle bygninger. De har enormt fine og mange strender med asurblått hav. Havanna er en by alle som liker å reise burde se. Vi likte Cuba veldig godt, men på grunn av irriteringsmomentet ved at vi bare kunne ta turistbusser som hadde færre avganger og 10x dyrere enn cubanerne sine busser ble alt litt for charterisert til at vi likte det 100%.

4. Mexico: Maten er et enormt stort pluss her. Ikke forvent noe norsk taco eller amerikansk tex-mex når dere kommer dit. Her er det mexicansk mat hard-core med bønnestuing, guacamole og store kjøttbiter og det smaker GODT. Skal du få dette må du også tåle og sitte på knøttsmå krakker på gatehjørnene og sluke i deg tortillaene før løshundene tar den! Ellers har Mexico mye å by på i form av ruiner, strender i verdensklasse, huledykking og billig spanskkurs i Oaxaca som vi benyttet oss av.

5. Fiji: Her skjedde det mye og lite. Vi hadde to adrenalindager da det ble gjennomført et fallskjermhopp og to dykk med haier. Resten av tiden slappet vi av i byen Nadi og dro ut til øya Mana der vi hadde fem ”all inclusive”-dager på et hostel. Fiji er egentlig et ganske ordinært feriemål med fine strender og god temperatur i vannet. Ikke dra dit og forvent store kulinariske opplevelser eller god og fettfri mat. Mange beskriver Fiji som Australia uten dyr, men vi må nok vente litt før vi kan konkludere noe ut fra den hypotesen.

Hanens by

Etter noen rolige dager her på Porto de Galinhas er vi nå klare for å skrive blogg. Denne lille byen nord-øst i Brasil ca. en time fra storbyen Recife har et sjarmerende preg og har valgt et image ut fra bynavnet som oversatt til norsk betyr ”hanens port” i form av suvenirer i alle varianter av haner og alt som måtte ligne på det. Dette er en turistby for brasilianerne og dette betyr at mye av språket går på portugisisk noe som byr på en utfordring for både de lokale og oss. Det er også spennende å oppleve chartermål uten alt for mange europeere som vil slikke til seg mest mulig sol, øl og ferieliv på kortest mulig tid.
Familien Halbakken/Nygård har bosatt seg på et hotell litt utenfor sentrum som er litt over vår standard, vi bor på et hyggelig hostel midt i paradegaten! Blonde mennesker ser man ytterst lite til, dette gjør at minstemann med så blondt hår og lys hud som det bare går an å få får utrolig mye oppmerksomhet. Han takler dette med et smil da mange titter, måper og grafser i den lyse luggen. Han er også observert midt i paradegata for å underholde kun for oppmerksomhetens skyld…

Dagene preges av slækking på stranda, siste blaff av karneval og saftige biffer til middag påfulgt av selvplukk i isbarer. Dessverre har det vært litt ustabilt vær så det har ikke blitt så mange dager på stranda som ønsket, noe som egentlig passer våre nordiske solbleke kropper greit. Her snakker vi selvfølgelig om de røde hummerne som vi møtte her for noen dager siden… Passer for så vidt mor og datter greit også siden det da blir litt ekstra tid til shopping av brasilianske klær, noe som er en klasse for seg! Vi fikk presset inn en dag i den UNESCO-bevarte byen Olinda og shopping i Recife på et av Sør Amerikas største kjøpesentre med over 500 butikker. Gutta ble fort ferdige etter skokjøp til eldstemann og biler til PK, mens damene holdt det gående helt til vi var oppe i fire tekstmeldinger fra kafeen i kjelleren om at nok var nok.

I morgen venter Jeep-safari hvor vi skal se dyreliv (blant annet dovendyr), flotte vannfall Brasil er så kjent for og bade i varme kulper og vannfall. Ellers er det lagt ut nye bilder. Så det er bare å trykke på bildet til høyre så kommer dere inn på en ny side der dere kan drømme dere bort fra kalde Norge til karneval og strender i Brasil. Ønsker også å minne om at det er to måneder igjen så det er bare å komme!

Rio de Janeiro

Nå er klokken 4 på morgenen her på flyplassen i Recife og så gjerrige som vi er venter vi på at lokalbussen skal starte å gå. Denne tiden blir brukt til å legge ut nye bilder til dere som ikke har mulighet til å oppleve Rio på nåværende tidspunkt.

De siste dagene har vært en tøff affære. Vi ankom Rio etter 18 harde timer med fly og lite søvn. Etter å lagt fra oss sekkene, en bag og to mexikanske hatter (som begynner å bli til utrolig mye bry) hos en sikerhetsvakt i bydelen Centro prøvde vi å finne turistinformasjonen. Viste seg som vi fryktet at det kom til å bli uttrolig vanskelig og dyrt å finne et rom for helgen siden det var karneval. I 10-tiden ramlet vi inn på et hotell som egentlig var alt for fint for oss. Vi fikk et godt tilbud som vi takket ja til og sovnet kjapt... På ettermiddagen dro vi oss opp av sengen og tok lokalbussen til Rios store attraksjon Cristo - som vokter over byen. Dette ble ingen skuffelse selv om Therese hadde sett den for et år og en måned siden.

Neste morgen våknet vi til et leven på gaten og etter å ha ordnet oss bestemte vi oss for å få oss litt mat, men det viste seg kjapt at å komme seg rundt i Centro var vanskelig da to store busser og flere tusen mennesker hadde inntatt gatene for noe som kaller blocos eller blandas (uoppfordredene karneval i gatene). Vi kjøpte oss kostyme i form av hodeplagg og blomster i beste Hawaiistil. Dette var konservativt forhold til mange andre. Årets hit var definitivt guttegjenger som var utkledd som jenter. Det homofilet miljøet blomstret også virkelig under karnivalet - noe spesielt Magnus fikk merke, men han stod imot fristelsene denne gangen også :p
Etter å ha festet i gatene noen timer dro folk til forskjellige steder. Etter noen drikkestopp underveis dro vi mot Sambadromo som er vert for det karnivalet som vi ser på TV hjemme. Vi fryktet en billettbris på over 500 realer (det vi måtte betalt på forhånd), men til vår forbauselse fikk vi et kjempetilbud til 1000 realer for en bedre seksjon. Festklare dro vi for å hente kamera på hotellet og ta ut penger. Når vi kom tilbake fikk vi det samme pristilbudet av noen andre, men denne gange var det en enda bedre seksjon. Vi gikk inn og fant noen av de bedre setene fra de 30 000 plassene som finnes der. Vi nøt sambaens toner, brasiliansk allsang, rumpeshaking og vakre brasilianske mennesker helt til kl. 4 på natta, men da var vi så slitne etter en lang dag at vi dro hjem.

Neste morgen ble vi kastet ut av hotellet siden de ikke hadde flere ledige rom. Mye av formiddagen ble brukt til å prøve å finne et nytt et og flybilletter uten at vi lyktes noe særlig. Med sekkene i forvaring på vårt gamle hotell gikk vi så godt som hele Rio sentrum på langs og endte til slutt opp på en av verdens vakreste strender ved navn Copacabana. Etter en times tid på stranda dro vi til en ny strand som ved navn Ipanema også er en av verdens fineste strender. Her nøt vi en rosa solnedgang før vi møtte "studiekameraten" til Therese ved navn Eivind. Etter en bedre middag gikk vi ned på Ipanemastranden og slappet av der med noen kalde enheter til sene nattetimer før realiteten innhentet oss; og det var at vi ikke hadde noe sted å sove. Vi kastet oss i en taxi og kjørte tilbake til sentrum. En lettere sint taxisjåfør slapp oss av i Centro siden vi bare hadde VISA-kort å betale med og minibankene er stengt mellom 22 på kvelden og 7 på morgenen. En Shell-stasjon ordnet så han fikk penger etter mye stress. Vi tok inn på motell i en gate som populært blir kalt "love street". Dette på grunn av at rommene leies på timesbasis og det ikke er mulig å leie mer enn 10 timer om gangen.

Nesten 10 timer på øyet var ikke vondt for slitne sjeler, men til slutt måtte vi opp. I dag dro vi til Pao de Açuca som er en taubane som har syk utsikt over Rio og man kan også se sola gå ned bak Cristo - noe som var utrolig pent! Vi brukte 2-3 timer der før vi banet oss vei mot flyplassen for å kjøpe billett og så ta et fly til Recife. Her venter en uke sammen med Pål Kristian, Lise og Tor Morten som har tatt turen over for å møte oss og Brasil :)

En lang en fra Cuba

Dagene på den største øya i Karibien har mildt sagt vært totalforandring i hverdagen vår. Det har for så vidt hver eneste dag vært det siste halve året, men dette topper lista. Magnus hevder det er som å være tilbake i en amerikansk storfilm fra 50-60-tallet, her kjører cubanerne rundt i enorme amerikanere som spruter ut sot ved hvert minste trykk på gasspedalen, sigarer røykes det titalls ganger daglig, rom drikkes til alle tider, baseball spilles av alle i alle aldre og hestedrosjer er siste skrik for å fraktes rundt i brosteinsbelagte byer. Og vi, vi har gjort alt dette – på ekte cubansk vis:

Første møte med Cuba var flott, vi ankom Havanna tidlig på morgenen og etter tre forsøk fant vi et pent sted å bo til en billig penge med hyggelige mennesker. Her er det vanlig å huse turister i sine egne hus og vi var storfornøyde for dette var høyere enn vår standard på mange områder: Rent rom med rent sengetøy, eget bad med rene håndklær og ikke minst; varm dusj! Dagene i hovedstaden gikk med til å planlegge videre reiserute innenfor Cubas grenser og vi startet med å utforske Havanna ved å sette oss på en sightseeingbuss rundt i byen. Dette var faktisk første gang på hele reisen vi har gjort dette, så vi visste ikke helt om vi skulle være stolte eller triste for å ha brutt en motstridende holdning vi har hatt til dette frem til nå. En drøm for arkitekter å komme hit og se de flotte bygningene, men samtidig leit siden husene er gamle og nedslitte. Klesvasken vaiet i vinden på hver eneste ledige plass utenfor vinduene til innbyggerne og på store ledige murvegger var det malt inn tegninger, ord og uttrykk fra Fidel Castro eller Estero Che Guevara – Cubas store helter. Reklame er forbudt i Cuba, Therese var overrasket over å ikke se de vanlige cola- og teleoperatør-skiltene som alltid står i veikanten over alt ellers i verden. Her har de i stedet enorme revolusjonsstatueringer langs veiene og plakater av Che Guevara er heller ikke å forakte. Her forsøkte vi oss på lokal øl, pina colada og cuba libre og etter hvert måtte selv Knudsen røre på salsafoten. Vi ble tatt med av en hyggelig cubaner til Casa de la Musica, et enormt utested med storband som spilte hele natta. Kjempestemning og til og med vi klarte å danse litt salsa. Hvert fall trodde vi det :)

Vi bestemte oss for å besøke Trinidad siden dette var et sted alle anbefalte oss å dra. Dette er en by fra 1514 med såkalte brosteinsbelagte gater, vi ville heller kalt det steingater siden steinene sto opp og var mer til bry enn godt å gå på, men et rolig og behagelig sted å oppholde seg noen dager. Her brukte vi dagene til å ligge på en av Cubas 300 kritthvite strender, gå rundt i byen og på nattetid var det samling på trappa for å se lokale spille og danse og deretter bar det opp til La Cueva, en bortgjemt grotte som var et heidundrandes utested for både lokale og turister! Et nokså uoppnåelig prosjekt vi begynte med var å leie eller kjøpe sykler for å komme oss rundt siden Cuba er et flatt land med store veier over alt. I Trinidad hadde de to BMX-sykler til salgs, noe som ikke var godt nok til vårt formål, og utleiemulighetene var vel heller ikke av de beste da de viste oss skraphandlersykler som så vidt holdt de åtte kilometerne til stranda… Planen ble dermed å ta buss, noe som tar lang nok tid siden bussjåførene stopper hver eneste time for å kjøpe løk, prate med kjente langs veien og ha små matpauser.

Første stopp på vår busstur var Ciego De Avila. Dette er et sted som de fleste turister bare kjører forbi, men vi valgte ut dette stedet på grunn av sin geografiske beliggenhet siden vi var fristet til å besøke Caya Coco. Dette er en av de 4000 øyene Cuba består av, men i fare for å gå i turistfeller lot vi det være og hadde heller et par dager ekstra i Ciego de Avila. Her var menneskene utrolig hyggelige og vi ble møtt med en overlykkelig taxisyklist som fraktet oss rundt hele byen for å finne et fint bosted for oss. Det endte med et flott homestay som vanlig, og en privat syklist hele resten av tiden av oppholdet vårt her. Byen var et shoppingmekka sett i cubanske øyne, for oss måtte vi bare konstantere at det var et bruktmarked uten like. For cubanere er det vanskelig å få tak i klær, men Kina er en god eksportør for dem og mengder av Dolce & Gabbana florerte markedet og var riktig så populært. Vi klarte oss med bare å kjøpe et par sko.

Nasjonalsporten baseball måtte vi også unne en titt, og da hjemmelaget spilte mot nabobyen benyttet vi sjansen til å se en kamp. En kald fornøyelse som varte over tre timer og endte med storseier til hjemmelaget.

Neste stopp var Che Guevaras hovedkvarter Santa Clara, her samlet han troppene under Castros kommando og i ettertid er han blitt glitt gravlagt her og en rekke minnesmerker er spredt over hele byen. Vi fikk tilbud om å sitte på med en buss full av cubanere (som turister egentlig har forbud mot å ta) og siden vi fikk det til en mye billigere penge enn å sitte på med turistbussene takket vi ja. Første stoppested var et avsidesliggende sted som solgte cubansk frokost; boller med ris, svin, kål, tomat og søtpotet og var en sikker vinner hos oss. Neste sted vi stoppet var også i ingenmannsland, og her fikk vi av alle ting beskjed om å gå av bussen for denne bussen skulle ikke til Santa Clara! Lettere forfjamset gikk vi av og ble fortalt på stotrende spansk og engelsk at SC var åtte kilometer i pekende retning. Forbannet tok vi beina fatt med sekken på ryggen og begynte å haike. Ikke noe hell med det. Så oppdaget vi en familie med hest og kjerre som skulle samme retning som oss og dro frem ordboka og forsøkte så godt vi kunne og spørre om det var langt igjen. Heldige som vi var fikk vi skyss med hesten hele veien inn til Plaza de Nacionale, Che Guevaras gravsted, og tok deretter turen inn til byen til nok et homestay.

Litt sol og strand igjen ved kysten av Havanna på Playa de Este fikk en tredagers visitt. Her ble også vår første og siste Monte Cristo prøvesmakt. Servitøren på utestedet vi var på fikk seg en nokså god latter der vi dampet i oss karamellisert røykdunst. Fruen i huset vi bodde hos sendte oss av gårde med lokalbussen som også var en opplevelse i seg selv. Lokalbusser blir aldri fulle nok. Vi sto der med backpackene vår og skviset oss inn så godt vi kunne. Etter en halv time stoppet bussen og politiet ventet utenfor for å kaste seg over tre fulle militære som visstnok var på en ulovlig tur på egen hånd.

Så ventet høydepunktet vårt i Cuba; vi skulle endelig få se hvordan sigarer ble laget! Vinales er stedet, tobakkens hjemland i følge de lokale. Men ved ankomst her viste det seg at det hele var mer en turistmagnet enn noe annet. Huseiere kastet seg over alle turistene så snart de hadde kommet seg av bussen (i vårt tilfelle var det Therese som kom seg over dem ved å falle over hele gjengen…) og tilbøy seg sitt husrom. Vi ble med Tamara, en energisk dame som var utrolig glad i oss og pengene våre. Vi lot oss overtale til å bli med på en ridetur til hest dagen etter, til glede for en og litt sure miner fra en annen. Turen viste seg å bli vellykket og tre timer til hest var jo ingenting for to spreke barnerumper som våre. Riktig nok kjentes det litt i ryggen, og en avtale om massasje mot å ha blitt med til hest var Knudsen glad for å ha inngått på forhånd etter dette stuntet. Vi endte opp med å kjøpe sigarer til en særdeles god pris også før vi rundet av vårt opphold i Cuba ved å dra tilbake til Havanna for å slappe av å lese litt sos. ped.

Nå venter et døgns flyreise til Brasil og vi er klare for sambarytmer og karneval!

English update

It’s been a long time since we wrote some word in English so it’s about time. Hope you guys have enjoyed the pictures though.
After Asia we went to Fiji and relaxed on the beach did some diving with sharks before the wintertime in Vancouver and Whistler was our plan. This was a cold experience even for Norwegian Vikings. One day it was minus 42 Celsius on the top of the mountain. Christmas we celebrated on the airport in Vancouver before our plane landed in San Francisco there our friend Hanna waited for us. We met a Canadian woman on the airport that invited us home for 1st day Christmas party with turkey, pumpkin pie, drinks and guitar hero. For us this was really fun and a different experience.

After a couple of days in San Francisco we picked up a rental car at the company National and started to plan our road trip around the US. This time we were three people with three different opinions, so it was a little bit more difficult to arrange plans. But we decided to take one day at the time. The first week we did a lot of driving. The highlights was wine tasting in Napa Valley in California, Dead Horse point, beautiful small city Flagstaff, four corners and even more. After a rough week with a lot of sleeping (or no sleeping) in the car to save money we did couch surfing with a really nice guy named Wayne in Las Vegas. We also celebrated New Years Eve there, but we missed the big fireworks because the stupid government had decided to put the fireworks behind a big hotel so 50 % of the people just saw smoke and heard the sound. We had to stay a little bit longer in Las Vegas because the key was stolen and that cost us 700 USD and two days. After this we went down to San Diego and saw an amazing zoo before we arrived LA. Hollywood, Disneyland and Dr. Phil show were the highlights here. We stayed with a beautiful old couple that had a lot of travelling stories and really sweet oranges (the best orange juice we ever tasted and the best thing was that it wasn’t any added sugar). After this Hanna went back to San Francisco to work at a hostel to earn more money for the rest of the trip and we went to Mexico.
The best thing about Mexico is the street food. After a chaotic start in Mexico City we took the bus to a place called Oaxaca. We went there because of the “cheap” Spanish course. It was also a really beautiful city. We stayed for free with a Mexican guy that picked us up on the street named Felix. He had lived 17 years in Texas so he helped us a lot and showed us some beautiful places around Oaxaca (if you go there don’t forget Monte Alban, big beautiful ruins). After a week we spoke really good Spanish so we were ready for the beach with the Americans in Cancun. This was a disappointing experience, because this was more a copy of an American city. High hotels, expensive food and a lot of tourists did that we took the plane to Cuba only after a couple of days.

In Cuba we stayed for 20 days. This place is really different, with American cars from the 50-60th, just propaganda for Fidel Castro’s political views, lots of cigars and beautiful buildings that haven’t been fixed in 50 years. It’s just like the time have stopped 50 years ago.
In the last weeks we’ve seen a lot. A couple of the 300 beaches, Che Guevara’s grave in Santa Clara, danced salsa in Casa de la Musica in Havana, a lot of old buildings in Trinidad and villages and hiking in Vinjales.

Now we are going to Rio de Janeiro where we’re going to celebrate carnival for 5 days before we’re heading up north in Brazil to visit family in Recife before the rest of South America is waiting underneath our feet. Which countries we are a little bit insecure about, but Peru, Ecuador, Bolivia, Argentina and Chile are good alternatives. We have to go to Ecuador and Peru because of the voting on our site that people could decide 3 countries we had to visiting and the top three was Peru, Ecuador and Cuba.We have been out for over six months now, and we’re starting to feel a bit tired after all the travelling. But it is a lot of fun and we’re still hanging in there :)

Cuba

Paa grunn av at Castro ikke bryr seg saa mye om internett bryr ikke resten av Cuba seg om det heller. Etter ca. 5 dager naa har vi endelig funnet en connection, men vi bruker ca. 2 min (nei, vi overdriver ikke) for aa laste opp en side. Derfor vil vi bare si at alt er fint og flott her og det ikke vil komme ut noen flere bilder foer vi ankommer Brasil om to uker :(
Vi er naa i Trinidad og jobber med spennende prosjekt som vi oensker aa holde hemmelig siden det er i etableringsfasen :)
Haaper alt er bra med dere eskimoer og at dere fyrer i peisen minst annenhver dag!
Tropehilsen fra Cuba

Klare for Cuba

Etter noen dager i Cancun har vi fått nok. Dette er et charterhelvete som ingen av oss greier å leve med. Planen var egentlig å gjennomføre et dykk her, men på grunn av mageproblemer har det bare blitt strand og hotellrom.
Flyet går til Havana i dag 20.40 lokal tid, ergo 05.00 norsk tid og er fremme et par timer senere. Vi har lagt veldig lite planer for Cuba bortsett fra at vi skal suge til oss kultur. Hvis noen av dere har tips til oss hvor vi skal dra eller hva vi burde gjøre så tas det i mot med stor takk!

Annet revolusjonerende nytt fra Mexico er at vi er klare for karneval i Rio De Janeiro. 20. feb setter vi våre bein i Brasil og skal oppleve noen dager med heftige rytmer og kostymer før vi drar videre for å møte familiemedlemmer litt lengre nord i Brasil.

Mye som skjer!

Etter en uke boende hos Felix, har vi nå flytta ut – han var en innbarka mexicaner som hevder han er mer amerikansk... Første dagen ble vi gledelig overrasket over to hundevalper som også skulle bo sammen med oss og vi ble dermed erklært faddere med en gang. Hundene heter Christina og den andre ble døpt Irja! Vi koser oss mye om dagen og leker mye ute i hagen.

Andre dagen dro vi på en interessant rånertur der vi startet med fest for Jesus Kristus som viste seg å være en helt vanlig bygdefest med øl, sprit og dans. Ca. 100 personer hadde samlet seg og to band som byttet på å spille 5 timer hver. Det var mye mat som skulle spises og hvis man ikke greier å spise alt må man ta med restene hjem. Etter å ha greid å snike oss ut fra festen etter et par timer dro vi til kirka. Rett ved kirka så vi en annen fest der det var livlig med dansing. Therese ville gjerne ta noen bilder av den danseglade forsamlingen så vi gikk inn og da måtte vi selvfølgelig spise. Det endte med at vi måtte pakke ned 90 % av maten til gjenbruk eller valpene til Felix til deltagernes forsmelte latter. De prøvde også å presse på oss en stor shot med mazcal (en sterk alkoholholdig drikk laget av safta fra en kaktus.) Etter mye masing av en innpåsliten alkoholisert mexicaner med dårlig ånde ble Magnus oppgitt så han tok hele til et applaunderende publikum. Vi fikk vite senere at en mazcal skal bare drikkes ved små slurker eller blandet ut ellers går det galt.

Dagene deretter gikk med til å besøke gamle monumenter, severdigheter og utkikkspunkter, blant annet Mitla, Santa Domingo og vakre ruiner på Monte Alban. Størst inntrykk var besøket hos en sigøynerfamilie som har bodd i fjellet i mange år før de nå har flyttet ned på landsbygda for å pleie marka. Mannen i huset hadde ikke vært på jobb denne dagen siden han var i bakrus. Lettere irriterende å se kona gå bærende på en liten jenteunge og to andre sultne barn løpende rundt når vi vet familien ikke tar til takke med den jobben de har...

Turen vår videre ble litt utsatt på grunn av mageinfeksjon, men dette er jo noe vi er blitt vant til etter hvert. Dette ga oss desto mer tid til shopping og ikke minst avslapning. Vi prøver å bruke den lille spansken vi har lært til litt ymse resultater. Pollo (=kylling) er alltid et sikkert resultat – inntil Magnus fikk et helt kyllingbein med føtter og klør i suppa si! Vi har også gjennomført en liten shoppingrunde der verdens største mexicanske hatt ble kjøpt inn.

Ankom i dag Cancun som sikkert flere av dere kjenner fra amerikanske filmer. Nemlig fordi her er uttallige innspillinger blitt bassert på at amerikansk ungdom kommer hit for å feire spring break. Og hvis Kos, Ayia Napa og Ibiza er europeerne sine partysteder er dette amerikanerne sitt.

Til dere som lurer på hva som skjedde med voten har vi bestemt oss for å holde på resultatet som var en dag før slutt, siden det er noen som har klart å legge inn ca. 30 stemmer fra en og samme adresse. Derfor står vi fast ved: Chile, Ecuador og Cuba. I tillegg til disse drar vi til Brasil der vi skal møte familiemedlemmer, Peru der vi skal surfe og klatre og Argentina der vi skal shoppe og spise biff! Magnus har også et lidenskapelig ønske om å dra til Belize og dykke så vi skal prøve å få til det på hjemveien og hvis ikke kan vi jo alltids ta en jordarundt 09-10 ;)

Oaxaca

I dag har vi hatt vaar foerste spanskleksjon uten at vi foeler oss sa mye smartere, men det skal sies at vi greide aa bestille maistortillas med kjoett og salat i denne gangen :)

Oaxaca er en fin liten by oest for Mexico City som er kjent for sin arkitektur og mange katolske kirker. Vi har moett en mann som heter Felix som vi skal bo hos noen dager. Han snakker bra engelsk og har sagt seg villig til aa hjelpe oss slik at oppholdet her blir litt lettere. Han viste oss byen og tok et par cervezas og margaritas med oss pa loerdag.

Ellers har vi saa smaatt begynt aa planlegge videre reise. Virker som det blir Cuba eterfulgt av Brasil foerst.

Vi har dessuten litt problemer med aa legge ut nye bilder, men vi haaper at det kommer nye ut paa nett i loepet av et par dager. Gled dere til California og Mexicobilder :)

San Diego - LA

Endelig kunne vi skilte med å ha plussgrader på natta når vi skulle sove i bilen. I San Diego våknet vi opp til strålende solskinn og nølte ikke med å gå en liten morgentur langs havna som blir sett på som den største langs hele vestkysten. Her fant vi skip, minnesmerker og statuer fra diverse krigføringer som er gjort mellom USA og utallig mange andre land...
Deretter tok vi turen innom en turistinfo for å låne rulleskøyter vi kunne gå på langs kystlinja, men her hadde de aldri fått spørsmålet om å leie ut rulleskøyter, så det måtte vi dessverre bare glemme i denne omgang. Vi falt for fristelsen å dra til dyreparken i stedet, noe vi ikke angrer på! Dyreparken i San Diego er beryktet for å være en av de beste i landet og vi var svært fornøyd etter besøket. Vi var der fra parken åpnet til den stengte og alle dyrene ble tatt innendørs på grunn av det ”kalde” vinterværet.

Nok en biltur ventet etter dette, denne gang nordover igjen mot Los Angeles. Her dro vi innom Malibu Beach hvor vi stoppet og sov med frontvinduet plassert mot sør-øst i håp om å se soloppgangen over havet. Og det skal være sikkert vi gjorde – sola vekket oss neste morgen og det skinte gult og orange mot havflata som igjen ga kullsvart skygge fra trærne i forgrunnen.
Vi fortsatte på Highway 1, en nydelig rute langs som går langs store deler av kysten. Her stoppet vi opp når det passet oss, tok noen runder på stranda, kjente på havet, så på surferne som red bølgene gang på gang, solnedgang og siste dagen unnet vi oss en flaske rødvin på deling på en klippe i Santa Barbara. Her kom det en meget entusiastik dame og fortalte om at snart kom månen opp (hele 45 % nærmere jorda enn den normalt er) og Venus, Jupiter og Merkur ville komme på en rekke plassert under. Helt utrolig! Neste gang dette kommer til å skje er i 2052.

Lenger øst inn i landet fant i et sted kalt Solvang, og som navnet tilsier var dette meget lite amerikansk. I Solvang kom danskene på 1900-tallet for å bygge sin egen lille landsby her ute, og den dag i dag er det fortsatt danske vindmøller, bakerier, julehus og danske flagg som preger dette lille stedet. En kort kjøretur herfra dro vi til Flag is Up Farm, hvor selveste Monty Roberts holder til. Han blir kalt hestehvisker og er kjent for å trene opp unghester så vel som vanskelige og mer ukontrollerbare hester. Menneskene her var hyggelige og vi var heldige og fikk se en trening. Rytteren fikk hesten til å reise seg på to bein, stille seg over to tønner og gå sidelengs vekk igjen. Ikke alle firbeinte som er like lydige på den fronten.
På tilbakeveien dro vi innom en strutsefarm, men her krevde de penger for inngang og foring, så det holdt vi oss unna. Deretter sto en grisefarm for tur, men her drev de bare kjøp og salt – så der kunne vi vel også holde oss unna.

Sent fredag ettermiddag ankom vi Los Angeles og fikk overnatte hos det koselige ekteparet Kathy og Jack. Her fikk vi vår egen lille stue i hagen og vi kunne være så lenge vi ville. Mye av dagene ble tilbrakt inne i huset, for dette er en meget snakkesalig familie og liker å høre om og fortelle om sine reiser verden rundt.
Lørdag dro vi på galoppbanen San Anita for å vedde litt på hest og se på små jockyer og latin-amerikanere som spilte som gale. Det ryktes det var her Pretty Woman ble spilt inn også.
De neste dagene gikk med til obligatoriske California-aktiviteter, som å besøke Beverly Hills, Bel Air, Hollywood, Disneyland, TV-showet Late Late Show med Craig Ferguson og sist men ikke minst; nok et TV-show: Dr. Phil! Kjendisene vi har sett er alt fra Langbein, Mary Poppins, Kristin Scott Thomas, Josh Jackson og ja: Dr. Phil ;) Vi ble også heldige vinnere av dr. Phil’s prisbellønte bok i lydformat og et dr. Phil krus.

Har nå ankommet Mexico City og Hanna har dratt opp igjen til San Francisco for å jobbe litt. Målet de nærmeste dagene er å finne et passende spanskkurs for absolutte nybegynnere den første uka, for så å kunne feriere litt langs kysten og slappe av noen dager. Spanskkurs er noe vi virkelig trenger etter vårt første besøk på mexicansk restaurant der Therese hadde bestemt seg for å bestille maistortillas med kylling, men endte opp med friterstekt banan med creme fraiche. Klarer vi å ordne oss visum til Cuba skal man ikke se bort fra at det er dit vi drar ganske kjapt for å oppleve litt av Fidel og brorens kaos.

Road Trip US

Godt nytt år!

Beklager for dårlig oppdatering i det siste, det har vært veldig opptatt og få internettmuligheter.
Plukket opp en Toyota Avelon fra den legendariske Danny (snakket og oppførte seg som Tony Soprano fra Sopranos) sent ettermiddag 26. Desember. Therese kjørte mesteparten av kvelden og vi fikk med oss et nydelig utkikkpunkt over SF ved navn Twin Peak før vi la oss for å sove i vinlandsbygda Napa (to km utenfor ved navn Sausalito) . Etter en kald natt i bilen dro vi rundt i vinområdet og tittet på vinslottene og smakte på mange californske viner. Vi kom oss videre til en stor bondegård som tilbydde en geisyr på over 30 fot (10 m), ”fainting goats” (geiter som besvimer under stress), kyssende lamaer og mange andre små søte dyr. Rundt solnedgang satt vi oss i bilen igjen og kjørte 7-8 timer. Passerte Sacremento og inn i staten Nevada og byen Reno. Dro Nevada på tvers og kom ca. 1/3 inn i staten før kreftene sa stopp og vi måtte sove rundt kl. 03.00. Fahrenheit er en ny måleenhet for oss og det tok litt tid før vi forsto at minusgrader på fahrenheit er definitivt minusgrader på celcius-skalaen... ”Uthvilte” og nokså kalde kjørte Magnus videre kl. 06.00 etter en kjapp stopp i Ely der vi ble gratulert etter å ha overlevd en av de ensomste motorveien ved navn ”highway 50”. Vi syntes faktisk higway 50 hadde mange fine severdigheter, små landsbyer og nydelig utsikt. Etter dette spratt vi jomfruhinna på Utah i form av Moam i vente på at dagslyset skulle komme slik at vi kunne se Arches - og Canyonlands nasjonalpark. Dette var to pene nasjonalparker preget av dype juv og steinformasjoner med høydepunktet ”dead horse point”. På natten skeiet vi ut med et motell i Blending i Colorado og vasking av klær før en god nattesøvn og en seng stod for tur.

Forsov oss med tre timer så utsatte besøket til høydepunktet hittil i form av Grand Canyon. Dro i stedet til ”four corners” i staten New Mexico. Dette ligger midt i i indianerreservat og som navnet tilsier kan man være i fire stater samtidig: Colorado, New Mexico, Arizona og Utah. På kvelden dro vi til en liten sjarmerende by ved navn Flagstaff der vi spiste litt for mange tacos, spilte bowling, biljard og tok et par glass for å styrke oss til nok en kald natt i bilsetene. Tidlig neste morgen med is på rutene dro vi til Grand Canyon for å få med oss soloppgangen, men vi misset den med en times tid. Brukte opp noen timer på en av amerikas største severdigheter og koste oss med utsikten. På ettermiddagen cruiset vi route 66 på vei til Las Vegas i håp om å rekke nyttårsaften. Rundt kl. 20 ankom vi Las Vegas til vår kamerat Wayne som vi skulle bo hos et par netter sammen med 12 andre ”coachsurfere” og etter et par glass med ”appelsinjuice” dro vi ned i sentrum der mange tusen mennesker hadde samlet seg for å telle ned til 2009 syv timer etter dere i Norge. Dette var en spennende opplevelse selv om byens syke fyrverkeri havnet i døvinkelen våres i form av bak hotellet Monte Carlo.

Dagen etter våknet vi opp til at en forsvunnet bilnøkkel var et faktum. Dette gjorde at vi måtte utvide Vegas-oppholdet vår med to dager. Mange minutter og kroner ble også brukt for å få en ny nøkkel til leiebilen vår (takk så mye til National for null hjelp). Men to dager ekstra var ikke akkurat noen krise da vi fikk sett mange fine hoteller, casinoer, fontener, mennesker og drive-in bryllupsarenaer. Alle vi er veldig sjokkert over at det går an å bygge en slik by midt i ørkenen. Denne byen kan man finne innslag av bl.a. Paris, Venezia, Monte Carlo, Marocco, Egypt, New York og Roma.

Nå sitter vi i bilen litt lei av junk food i form av tex mex, hamburgere, pølser etc. På vei til Joshua Tree nasjonalpark før vi skal ned til San Diego og cruise highway 1 langs vestkysten mot Los Angeles, Hollywood, Beverly Hills, Venice beach, Santa Barbara og kanskje litt lengre nord før Golden Globe 11. Januar der vi skal prøve å få oss jobb som paparazzier. Vi er logget inn på nettverket til Holiday Inn på rom 113, så vi må vel dra før de finner ut hvem som egentlig bor på dette rommet. Ikke vi...