Chile

Etter mye overveielser frem og tilbake havnet vi til slutt vest i Argentina og deretter over til Chile. Vi stoppet i ”Alpebyen” Mendoza, som huser 100 000 innbyggere. Her er det enorme muligheter for friluftsinteresserte – klatring, rafting, rapellering, hiking osv. Vi nøyet oss med en sykkeltur i stedet siden formen har vært litt hanglende i det siste – det tyder nok på at reisen nærmer seg slutten og vi begynner å bli ganske slitne av all reisingen og fartingen hit og dit. Nå ser vi frem til å komme hjem hvor vi kan sitte i en sofa igjen, og ligge under en varm dyne i litt kjøligere forhold.

Sykkelturen var en suksess, vi syklet gjennom en flott park, videre utover på landsbygda for å se selgere stå gatelangs å selge treprodukter og store griller og grillutstyr. De heiet på oss som i Tour de France: ”Forza, forza”, og vi fikk ny giv til enda noen kilometer i oppoverbakke. På hjemveien syklet vi forbi flotte vingårder og hadde nydelig utsikt over hele Mendoza. Vi stoppet utenfor en zoologisk hage og nøt synet av dyrene fra utsiden av parken, blant annet lama, geiter, papegøyer og mye mer. Etter lunsjpausen kjente vi baken var nokså sår og bestemte oss for å ta resten av sightseeingen til fots inne i byen. Neste morgen dro vi til nabobyen Maipu som står for 70 % av vinproduksjonen i Argentina for å ta en vinsmakingstur. Her skulle vi egentlig leie sykler, men siden vi møtte to briter som var enda mer griske enn oss ble det ikke sykler siden prisen var 10,- dyrere enn vi var blitt lovet – ble vinturen ble tatt til fots i stedet. Mye god vin med høy alkoholprosent var resultatet etter en dag i vindistriktet, og det kjentes… Maipu har hele 300 soldager i året og gjør dermed vinen ekstra sterk på alkohol. Vi ble gode venner med vinkjennerne fra området siden Norge er en av de største importørene av vin fra Argentina.

Vi beveger oss nå oppover i høyden, og det er jo fint med tanke på at om en ukes tid er vi klare for steder i Peru som ruver over 4000 høydemetere. Uspallata var 1700 m.o.h. og her tok vi en dag rolig med å gå opp på en liten topp som hadde utsikt over selveste Andesfjellene. Nok en 2000-meters topp kan krysses av på lista ;) Turen videre var ikke like suksessfull da Therese ble stoppet på grensa med en halvspist pose druer og en plomme. Det er nemlig strengt forbudt å bringe med seg frukt eller matvarer inn i Chile fordi de endelig har klart utrydde ”fruktflua” som de kaller det her. Etter å ha blitt tatt med på bakrommet og fått en liten kjeftskur og trussel om bot ble hun lempet inn i bussen igjen til bussjåførens gode latter påfulgt av stirrende passasjerer på bussen. Det ble derfor bare tørre knekkebrød og luftige baguetter resten av turen ;)

Grenseovergangen og timene før og etter den var overdådige – fjellene ruvet rundt oss på alle kanter da vi kjørte på nesten 3000 høydemetere gode deler av dagen. Vi håpet også å få et blikk over Aconcagua – Sør Amerikas høyeste fjell på 6962 meter over havet, men som vanlig er jo høye fjell dekket av tåke og sure damer ved bussvinduene, så vi måtte pent nøye oss med setningen: ”Neste gang…”

I Santiago, Chile, møtte Lore oss til middag og dagen etter viste hun oss rundt i hele byen! Flott guide som virkelig kunne hele Chiles historie og mer til. Her lå vi på et kjempekoselig hostel med ordentlige dundyner – kan tro vi ble overlykkelige siden vi hittil har ligget i lakener og teppeposer!! Vi bestemte oss etter hvert for å dra videre nordover til San Pedro de Atacama, som visstnok skulle være helt fantastisk vakkert. Og det var jo helt sant; her har vi brukt dagene til å bade i store saltvannssjøer hvor du flyter opp til overflaten om du kan svømme eller ikke. Vi har også sett på geysirer og varme kilder i enormt mange minusgrader (vi tror det var hele 10 minus) og fått guidetur rundt i fjellene her. Vi er på vestsiden av Andes, og her er det også vulkaner som kan bestiges. Etter nøye overveielser fant vi ut at tidsperspektivet ikke tillot oss å ta en slik tur og bestemte oss heller for å dra nordover med buss nærmere grensa til Peru. Her tar vi en sol- og badeferie på en dag før vi farter videre til Cuzco, hvor siste energibomber skal slippes ut av oss før turen snart er omme…

Tiden renner ut!

Vi har naa ankommet Buenos Aires her vi naa har tilbrakt to dager.
I gaar gikk vi ut med Marte-Eline som er ei studievenninne av Magnus fra videregaaende. Paa grunn av skole tok hun "tidlig" kvelden og vi satt igjen og diskuterte reiseplanen over en mugge med husets vin til under 20 kr.
Tiden begynner virkelig aa renne ut og vi har masse vi har lyst til pluss at vi har eksamen og oppgaveinnlevering 7. mai. Helt siden avstemningen har vi vaert veldig klar for Ecuador og Galapagos, men det viser seg at dette kan bli dyrt pluss at det tar noen dager aa komme seg dit. Dager som kanskje burde bli brukt til aa skrive oppgave ;)
Dagene fremover skal naa bli brukt til aa spikre reiseplanen og oensker gjerne innspill fra dere. Vi tenker paa Chile, Peru (bestemt), Bolivia, soer i Argentina og Ecuador med eller uten Galapagos.
Nye bilder er lagt ut og flere kommer naar vi finner en god internettkobling!

Klar for nye rytmer i Argentina!

Nå har vi kommet tilbake til vårt ”normale” liv igjen etter en uke med å bli skjemt bort med charter-goder fra familien. Vi dro tilbake til Rio, noe som var en ganske annerledes opplevelse enn vårt forrige besøk. Alt fra karnevalet var gjemt bort, vimpler i gatene tatt ned, paradegaten var grå og tom i stedet for fargesprakende full av mennesker og byen virket i grunn forlatt midt i sentrum. Men på Maracana, verdens største fotballstadion var det liv, hvor hjemmelaget Flamengo spilte mot Cabofiera og vant hele 3-1. Stadion var enorm og tilhørerne trommet og sang under hele kampen – noe som også endte i et lite opprør rett ovenfor der vi satt, så plutselig var hele forsamlingen rundt oss for å komme unna slagene…

Neste dag ble tilbrakt på Copacabana blant tusenvis av andre brasilianere som slikket til seg litt sol på fridagen sin. Så ventet nattbuss til Sao Paulo hvor John med familie tok i mot oss med åpne armer. Han arrangerte også middag med resten av CISV-gjengen fra fjorårets camp i Brasil; Fla, Leo og Silas som spanderte et fantastisk måltid for oss! På dagtid så vi det som kunne ses i Sao Paulo, alt fra et artig marked med utrolig mye rart å se på, mat- og grønnsaksmarked og business-gata Paulista med flotte bygninger og pene parker. Så var det på’n igjen med ny nattbuss, denne gang innover i jungelen vest i landet; Pantanal.

Her har vi vært de siste dagene og har sett utallige mange fugler, dyr vi aldri har sett før og vill natur. Vi er i regntida, så det har vært en nokså våt opplevelse, men desto mer minnerik! Vi har blitt tatt med på båttur, tubing, fiske av piraja, hestetur og den mest vellykkede – en gåtur inn i jungelen hvor vi så enormt mange dyr. Aper var rundt oss på alle kanter, krokodiller i sumpene, maurslukere, rådyr, beltedyr, diverse fugler og andre dyr vi ikke vet navnet på løp rundt oss og forsøkte å gjemme seg samtidig som de var nysgjerrige på oss.

I dag ankom vi Foz do Iguassu som er kjent for verdens bredeste vannfall. Dette kan sees både fra brasiliansk, argentinsk og Paraguays side. Brasil ble valget i dag siden vi ankom 12 timer etter planlagt. I kveld har vi gjennomført utstempling av Brasil og kommet inn i Argentina slik at vi er klar for vannfallet her i morgen før vi har bestilt buss kl. 14.30 til Buenos Aires.

Vi har ellers litt problemer med å legge ut bilder om dagen, men forhåpentligvis vil dette komme ut i løpet av et par dager. Da vil det også komme ut et par videosnutter. Spesielt burde dere glede dere til å se Therese fisker piraja i Pantanal…

6 mnd har gått - 3 igjen!

6 mnd har gått. 3 igjen! Vi har nå vært borte 6 mnd. Noe som har gått veldig fort, men også veldig sakte.

Etter gjennomført 3 måneder laget vi en rangering med en kort begrunnelse fra de beste landene til de dårligste. Det samme har vi tenkt til å gjøre nå selv om det er mye mer vanskelig siden det egentlig ikke er rettferdig å sammenligne alle disse landene på ulike kontinenter og:

1. Canada: Sjarmerende storbyen Vancouver tok oss med storm og vi måtte tilbringe to ekstra netter her nettopp derfor. Ikke så utrolig mye å se i Vancouver bortsett fra å suge til seg nattelivet. Whistler var helt fantastisk. Blir definitivt ikke det samme å komme tilbake til Trysilfjellet, Hafjell eller Hemsedal etter dette. Derfor er begge vi inne på tanken å jobbe der neste år siden denne lille fjellbygda skal arrangere flere OL grener i 2010.

2. USA: Dette landet har mye mer å by på enn junk food og feite mennesker. Med bilturen vår fikk vi oppleve alt fra frodige California, ørken i Arizona og kjølige Utah. De store høydepunktene vi sitter igjen med er nyttår i Las Vegas, dyreparken i San Diego, sjarmerende småbyen Flagstaff, vinsmaking i Napa Valley, Arches National Park, Hollywood og innspilling av Dr. Phil.

3. Cuba: Er det landet som ga mest og annerledes førsteinntrykk. Dette er et land som ligger utrolig langt bak oss i form av at det ikke finnes internett, gamle biler og eldgamle bygninger. De har enormt fine og mange strender med asurblått hav. Havanna er en by alle som liker å reise burde se. Vi likte Cuba veldig godt, men på grunn av irriteringsmomentet ved at vi bare kunne ta turistbusser som hadde færre avganger og 10x dyrere enn cubanerne sine busser ble alt litt for charterisert til at vi likte det 100%.

4. Mexico: Maten er et enormt stort pluss her. Ikke forvent noe norsk taco eller amerikansk tex-mex når dere kommer dit. Her er det mexicansk mat hard-core med bønnestuing, guacamole og store kjøttbiter og det smaker GODT. Skal du få dette må du også tåle og sitte på knøttsmå krakker på gatehjørnene og sluke i deg tortillaene før løshundene tar den! Ellers har Mexico mye å by på i form av ruiner, strender i verdensklasse, huledykking og billig spanskkurs i Oaxaca som vi benyttet oss av.

5. Fiji: Her skjedde det mye og lite. Vi hadde to adrenalindager da det ble gjennomført et fallskjermhopp og to dykk med haier. Resten av tiden slappet vi av i byen Nadi og dro ut til øya Mana der vi hadde fem ”all inclusive”-dager på et hostel. Fiji er egentlig et ganske ordinært feriemål med fine strender og god temperatur i vannet. Ikke dra dit og forvent store kulinariske opplevelser eller god og fettfri mat. Mange beskriver Fiji som Australia uten dyr, men vi må nok vente litt før vi kan konkludere noe ut fra den hypotesen.

Hanens by

Etter noen rolige dager her på Porto de Galinhas er vi nå klare for å skrive blogg. Denne lille byen nord-øst i Brasil ca. en time fra storbyen Recife har et sjarmerende preg og har valgt et image ut fra bynavnet som oversatt til norsk betyr ”hanens port” i form av suvenirer i alle varianter av haner og alt som måtte ligne på det. Dette er en turistby for brasilianerne og dette betyr at mye av språket går på portugisisk noe som byr på en utfordring for både de lokale og oss. Det er også spennende å oppleve chartermål uten alt for mange europeere som vil slikke til seg mest mulig sol, øl og ferieliv på kortest mulig tid.
Familien Halbakken/Nygård har bosatt seg på et hotell litt utenfor sentrum som er litt over vår standard, vi bor på et hyggelig hostel midt i paradegaten! Blonde mennesker ser man ytterst lite til, dette gjør at minstemann med så blondt hår og lys hud som det bare går an å få får utrolig mye oppmerksomhet. Han takler dette med et smil da mange titter, måper og grafser i den lyse luggen. Han er også observert midt i paradegata for å underholde kun for oppmerksomhetens skyld…

Dagene preges av slækking på stranda, siste blaff av karneval og saftige biffer til middag påfulgt av selvplukk i isbarer. Dessverre har det vært litt ustabilt vær så det har ikke blitt så mange dager på stranda som ønsket, noe som egentlig passer våre nordiske solbleke kropper greit. Her snakker vi selvfølgelig om de røde hummerne som vi møtte her for noen dager siden… Passer for så vidt mor og datter greit også siden det da blir litt ekstra tid til shopping av brasilianske klær, noe som er en klasse for seg! Vi fikk presset inn en dag i den UNESCO-bevarte byen Olinda og shopping i Recife på et av Sør Amerikas største kjøpesentre med over 500 butikker. Gutta ble fort ferdige etter skokjøp til eldstemann og biler til PK, mens damene holdt det gående helt til vi var oppe i fire tekstmeldinger fra kafeen i kjelleren om at nok var nok.

I morgen venter Jeep-safari hvor vi skal se dyreliv (blant annet dovendyr), flotte vannfall Brasil er så kjent for og bade i varme kulper og vannfall. Ellers er det lagt ut nye bilder. Så det er bare å trykke på bildet til høyre så kommer dere inn på en ny side der dere kan drømme dere bort fra kalde Norge til karneval og strender i Brasil. Ønsker også å minne om at det er to måneder igjen så det er bare å komme!