.JPG)
Etter mye overveielser frem og tilbake havnet vi til slutt vest i Argentina og deretter over til Chile. Vi stoppet i ”Alpebyen” Mendoza, som huser 100 000 innbyggere. Her er det enorme muligheter for friluftsinteresserte – klatring, rafting, rapellering, hiking osv. Vi nøyet oss med en sykkeltur i stedet siden formen har vært litt hanglende i det siste – det tyder nok på at reisen nærmer seg slutten og vi begynner å bli ganske slitne av all reisingen og fartingen hit og dit. Nå ser vi frem til å komme hjem hvor vi kan sitte i en sofa igjen, og ligge under en varm dyne i litt kjøligere forhold.
Sykkelturen var en suksess, vi syklet gjennom en flott park, videre utover på landsbygda for å se selgere stå gatelangs å selge treprodukter og store griller og grillutstyr. De heiet på oss som i Tour de France: ”Forza, forza”, og vi fikk ny giv til enda noen kilometer i oppoverbakke. På hjemveien syklet vi forbi flotte vingårder og hadde nydelig utsikt over hele Mendoza. Vi stoppet utenfor en zoologisk hage og nøt synet av dyrene fra utsiden av parken, blant annet lama, geiter, papegøyer og mye mer. Etter lunsjpausen kjente vi baken var nokså sår og bestemte oss for å ta resten av sightseeingen til fots inne i byen. Neste morgen dro vi til nabobyen Maipu som står for 70 % av vinproduksjonen i Argentina for å ta en vinsmakingstur. Her skulle vi egentlig leie sykler, men siden vi møtte to briter som var enda mer griske enn oss ble det ikke sykler siden prisen var 10,- dyrere enn vi var blitt lovet – ble vinturen ble tatt til fots i stedet. Mye god vin med høy alkoholprosent var resultatet etter en dag i vindistriktet, og det kjentes… Maipu har hele 300 soldager i året og gjør dermed vinen ekstra sterk på alkohol. Vi ble gode venner med vinkjennerne fra området siden Norge er en av de største importørene av vin fra Argentina.
Vi beveger oss nå oppover i høyden, og det er jo fint med tanke på at om en ukes tid er vi klare for steder i Peru som ruver over 4000 høydemetere. Uspallata var 1700 m.o.h. og her tok vi en dag rolig med å gå opp på en liten topp som hadde utsikt over selveste Andesfjellene. Nok en 2000-meters topp kan krysses av på lista ;) Turen videre var ikke like suksessfull da Therese ble stoppet på grensa med en halvspist pose druer og en plomme. Det er nemlig strengt forbudt å bringe med seg frukt eller matvarer inn i Chile fordi de endelig har klart utrydde ”fruktflua” som de kaller det her. Etter å ha blitt tatt med på bakrommet og fått en liten kjeftskur og trussel om bot ble hun lempet inn i bussen igjen til bussjåførens gode latter påfulgt av stirrende passasjerer på bussen. Det ble derfor bare tørre knekkebrød og luftige baguetter resten av turen ;)
Grenseovergangen og timene før og etter den var overdådige – fjellene ruvet rundt oss på alle kanter da vi kjørte på nesten 3000 høydemetere gode deler av dagen. Vi håpet også å få et blikk over Aconcagua – Sør Amerikas høyeste fjell på 6962 meter over havet, men som vanlig er jo høye fjell dekket av tåke og sure damer ved bussvinduene, så vi måtte pent nøye oss med setningen: ”Neste gang…”
I Santiago, Chile, møtte Lore oss til middag og dagen etter viste hun oss rundt i hele byen! Flott guide som virkelig kunne hele Chiles historie og mer til. Her lå vi på et kjempekoselig hostel med ordentlige dundyner – kan tro vi ble overlykkelige siden vi hittil har ligget i lakener og teppeposer!! Vi bestemte oss etter hvert for å dra videre nordover til San Pedro de Atacama, som visstnok skulle være helt fantastisk vakkert. Og det var jo helt sant; her har vi brukt dagene til å bade i store saltvannssjøer hvor du flyter opp til overflaten om du kan svømme eller ikke. Vi har også sett på geysirer og varme kilder i enormt mange minusgrader (vi tror det var hele 10 minus) og fått guidetur rundt i fjellene her. Vi er på vestsiden av Andes, og her er det også vulkaner som kan bestiges. Etter nøye overveielser fant vi ut at tidsperspektivet ikke tillot oss å ta en slik tur og bestemte oss heller for å dra nordover med buss nærmere grensa til Peru. Her tar vi en sol- og badeferie på en dag før vi farter videre til Cuzco, hvor siste energibomber skal slippes ut av oss før turen snart er omme…