En helt ny verden

Etter en natt paa hotell i et litt daarligere stroek i Manila ble vi hentet av en venn av Therese, Mike, som gledelig hadde satt av hele dagen til oss for aa vise oss rundt i byen. Vi ble tatt med paa en flott restaurant til lunsj og vi kunne nesten ikke tro vaare egene oeyne da vi saa hvite duker paa bordene, flere rader med mat vi bare har kunnet droemme om de siste maanedene - en buffet vi aldri trodde vi skulle faa oppleve igjen foer vi var styrtrike etter mange arbeidsaar hjemme i Norge. Vi kan med haanden paa hjertet si at dette er et av de beste maaltidene vi har hatt i Asia og for foerste gang kan vi si vi har blitt over middels mett ogsaa. Vi er glade i aa proeve ut nye ting, Magnus angrep mye av sushien og den raae fisken, mens Therese gjorde et tappert innhugg paa en av de sterke rettene til taarene trillet (eller sprutet...). Litt sightseeing og shopping ble det selvsagt tid til og med en lokalkjent som guide gjorde dagen mye enklere! Vi var kjempetakknemlige!

Dagen endte paa en kinesisk restaurant hvor vi proevde oss paa reker, manet, and og andre kjoettretter. Veldig godt! Mike jobber i et firma som importerer samtaler sendt fra for eksempel USA og fortalte noen haarreisende nyheter vi ikke kunne tro var sant. Et eksempel: McDonalds i USA har en driveIn og den du bestiller fra er ikke den som staar inne i butikken og leverer varene til deg, nei, det er en Fillipiner som snakker i telefon fra Fillipinene. Visstnok skal dette vaere meget kostnadsbesparende for Amerikanske bedrifter og flere store selskaper velger aa gjoere det paa denne maaten. I Manila er det ogsaa alt for mange biler, saa en dag hver i uka har to tideler av alle biler kjoereforbud. Fin maate aa spare miljoet og trafikken paa.

Ankomst i Tokyo: Der ventet Rino paa oss, og med norske flagg ble vi oensket velkommen til Japan (hilsenen var paa norsk siden Rino gaar norsk-kurs). Vi ble tatt med til en kaf'e og Rino hjalp oss med aa planlegge dagene fremover. Mye vi kan oppleve her, men prisene er ganske skremmende i forhold til hva vi har blitt vant til i det siste. Vi kan nok regne med aa tidoble budsjettet vaart per dag her i Japan! Foerste natta var vi heldige og fikk paaspandert gavekort paa et flott hotell midt i sentrum av Tokyo. Vi toer ikke si hvor lenge vi sto i dusjen og noet det varme vannet! Det er en god stund siden vi har hatt varmt vann...

Toalettene her i Japan er en historie for seg selv. Foerste moete tok litt lenger tid enn antatt da det viste seg at det var en knapp for alt; alt fra aa faa opp/ned lokket, spyle ned, varme i setet, bid'e i ulike former med varierende styrke paa spylingen og flere funksjoner vi ikke har funnet ut ennaa. Alt her i Japan har knapper og funksjoner for aa faa dagligdagse ting til aa fungere. Therese forsoekte seg paa internett her om dagen og maatte gaa gjennom en booking verre enn om man bestiller flybillett paa nett. Roeyking utendoers forekommer bare paa anviste plasser i smaa roeykestasjoner. Her staar roeykerne og roeyker, kaster sigaretten og gaar videre. Vaske brillene dine faar du ogsaa gjort i slike stasjoner. Vi regner med aa oppleve flere slike uvante situasjoner i dagene fremover.

Gaarsdagen ble ikke helt som forventet da Magnus vaaknet paa natta til kvalme og magevondt. Det viste seg aa vaere matforgiftning, saa en tur til sykehuset var et must og der ble han vaerende i noen timer for aa faa i seg en liter med vaeske. Heldigvis tok han det greit til seg og naa staar en antibiotika-kur for tur saa han skal bli helt frisk. I dag er han oppe og gaar og skal faa med seg litt av hva Tokyo har aa by paa :)

Palawan

Og mindre turistifisert skulle det visst bli. Palawan er en øy helt vest i Fillipinene. Sjøveien hit er ikke aa anbefale - og noe vi har laert er at naar en Fillipiner sier det er det faktisk sant! Vi tok derfor fly fra Cebu og til Puerto Princessa, en hyggelig liten by paa østkysten av øya. Herfra besøkte vi igjen en av de nominerte til de "sevens wonders of the world". Subterranean River National Park leder naa konkurransen og kan skilte med en skjult grotte hvor du kan kjøre baat innover i flere kilometer uten aa bli forstyrret fra andre enn en gjeng med flaggermus som virrer over hodet paa deg hele veien. Vaar flaks med charter-turer er jo som kjent ikke saa god, saa da vi hadde ventet fire timer paa aa komme inn i grotta, for saa aa vente noen ekstra timer paa uvisse andre ting var det godt aa komme til dekket lunsjbord etter aa ikke ha inntatt mat paa over 20 timer. (Dette kan vi takke vaar 60 aar gamle franske venn for som tok oss med paa diskotek dagen/natta i forveien og gjorde at den ene timen vi fikk sovet den natta ble utnyttet fullt ut og tid til frokost var derfor uaktuelt.)

Dagen etter ventet en katastrofal busstur. Vi hadde El Nido som maal for dagen, en liten by helt nord paa Palawan. Bussturen skulle ta seks timer, men vi endte opp med aa tilbringe ni-ti timer sammenpresset paa to seter som hjemme ville vaert stort nok bare for en person. Ikke nok med det saa hadde uvaeret de siste dagene tatt knekken paa de alt for daarlige veiene her i omraadet og pulsen steg ganske heftig da bussen satte seg fast i et gigantisk gjørmehøl og hele doningen tippet sidelengs og uttrykket "paa to hjul i svingene" fikk plutselig en helt ny mening for oss... Heldigvis ble bussen staaende fast uten aa velte, men alle passasjerene var snare med aa hoppe ut av bussen for aa observere det hele utenfra enn aa sitte inne for aa vente paa at noe kunne skje. Bussen kom seg til slutt opp og ut av gjørma og vi fant frem til et koselig gjestehus ved strand i El Nido.

I El Nido var alle utrolig hyggelige og det var ikke vanskelig aa bli kjent med noen innfødte. Vi ble derfor tatt med paa fisketur til en billig penge, noe vi ikke kunne takke nei til. Riktig nok ble det ikke saa mange fisk, men de tre smaa fiskene som ble fangsten den dagen ble kokt til en fiskesuppe (her er fiskesuppe vann med grønnsaker og hele fisken puttet i - ja, men skinn og bein og hode og det som verre var... Magnus var tøff og spiste baade øyne og hvem vet hva annet han fikk i seg etter dette maaltidet.

Nok en øy skulle besøkes, denne gangen dykkerparadiset Coron. Her bestemte Magnus seg for aa forsøke seg paa dykkesertifikatet. Therese tok bare en dagsetappe med et dykk paa skarve fire meter før resten av dagen ble brukt til tanning... De neste dagene gaar derfor med til aa faa Magnus sertifisert som Open Water Diver. Det var kanskje dette som skulle til for at han skulle finne frem til student-tilvaerelsen der han sitter paa rommet og pugger til eksamen i morgen! ønsker han lykke til :)

Ho Chi Minh - Cebu

Siste dagene i Vietnam ble brukt til aa besøke et krigsmuseum, War Renmants Museum, fra Vietnamkrigen og Cu Chi-tunnelene. Tunnelene ble gravet av Fillipinerne for aa gaa i skjul for de franske og amerikanske troppene som angrep landet fra 1959 - 1975. I 1965 var tunnelene ferdigstilte og 250 kilometer med underjordiske ganger og rom huset mange flere mennesker enn hva O2-kapasiteten ville tillate i krigstiden. De fillipinske troppene kunne vaere i disse tunnelene opptil flere dager under de heftigste bombeangrepene og epidemier og sykdommer ble etter hvert en av hyppigste dødsaarsakene i tillegg til bombeofre. Malaria var størst utbredt. I dag er deler av tunnelene tilpasset besøk av turister og siden flertallet er fra Vesten maatte de ogsaa se seg nødt til aa øke størrelsen paa tunnelene for at turistene skulle faa prøve seg. Asiatere er ekstremt mye mindre enn oss! Vi fikk forsøke oss gjennom en 90 meter lang tunnel hvor vi maatte bytte paa aa gaa gaasegang og krype opp og ned for aa finne frem. Ganske klaustrofobisk følelse etter bare noen faa meter og utrolig varmt og klamt. Vi fikk ogsaa prøve oss med M16-gevaer - fem skudd hver!

Museet fenget oss mer enn vi trodde det kom til aa gjøre og holdt oss der et par timer. Vi merket mistilliten til amerikanerne her inne; i 1975 ble museet kalt "Museum of American War Crimes", men for aa forsøke aa opprette et nøytralt forhold til USA ble det i 1993 omdøpt til "War Crimes Muesum". Usikker paa om det hjalp for helhetsinntrykket av hva museet fremstilte amerikanerne som likevel.

Fly fra Ho Chi Minh til Fillipinene gjorde at vi maatte ta en mellomlanding og vi valgte Singapore siden vi likte stedet saa godt sist. Dagen ble brukt til en gaatur i byen.

Vi landet paa øya Cebu i Fillipinene. Her ljomer det julemusikk fra alle høytalere og julepynten er kommet ut i butikkene og paa hotellrommene. Litt morsomt, men kanskje litt for tidlig - vi er jo paa sommerferie med over 30 grader hver dag, hehe! Pa flyplassen i Cebu ble vi anbefalt aa dra til øya Bohol for aa se paa verdens minste aper, Tarsier, og et av verdens syv undere: Chocolate Hills. Vi syntes transport og baat hørtes for dyrt ut, men Magnus fikset oss gratis transport til kaia og Angelo (broren til sjaaføren) guidet oss hele veien ut til Bohol og hjalp oss aa finne billig hotell og transport videre. Herlig at ting endelig gaar paa skinner igjen etter et slitsomt møte med Vietnam! I gaar leide vi baat og dro ut fra Panglao Island til to andre øyer. Her møtte vi paa delfiner som hoppet rundt baaten og ellers kunne vi se havbunnen flere meter nede for her er vannet hva man kan kalle krystallklart!

Naa gaar turen videre til øya Palawan, et litt mindre turistifisert omraade for aa slappe av noen dager.

Update in English

After three months in Asia we think it's about time to write something for our english speaking friends around the world.
Right now we're in Vietnam and tomorrow we're leaving for Philippines.
We started in India (Dehli) 20th of August. Stayed there for approximently one month and 5000 kilometers before we went trekking in Nepal. There we went to a peak called Kalar Pathar (5545 a.s.l) and of course Everest Base Camp. We think this was the highlight of the trip so far and for everyone that thinks about going to Asia: Don't forget Nepal you won't regret.
After some "training" it was party/shopping time in Bangkok. With a hangover we went to Singapore because it's the cheapest airport to fly to. 18 hours in Singapore was all we afforded before we travelled to Malaysia and did some jungel trekking. That was a really dissapointning experience so after 4-5 days in Malaysia it was time for Thailand again. We visited some beautiful islands (Ko Phi Phi is the favourite) before we ended our south Thailand trip at a full moon party with 10 000 other crazy backpackers. Back in Bangkok for a day before we went to Shang Mai, a beautiful place with a lot of soul. From there we went to Laos and relaxed for 3-4 days before a caotic time here in Vietnam. Vietnam is the place we're most dissapointed over and if you're thinking of going here - drop Hanoi (the capital) and start in the middle Hoi An or maybe Hu'e (didnt have time to go there) and travel down south along the coast to Ho Chi Minh (or a better suggestion skip Vietnam).
We're finishing our Asia tour with Philippines for 2 weeks and Tokyo for a week before a 10 days stop in Fiji before flying over to Canada to go skiing! After all; we are Norwegians. After that we're thinking of renting a car and drive down the west coast and then to Mexico before ending our world trip with rest of middle America and South America. If anyone of you guys have any suggestions of what we should do, don't hessitate to write us. And if you want to join us for a while you more then welcome to do that.
If you want to see pictures from the trip push the picture on the right side and enjoy. We will try to give you guys more updates in english in the future (hopefully 1 time each months).

Vietnam

Vaart første møte med Vietnam var et evig kaos - som viste seg aa vare i hele fem dager... Vi bestemte oss for aa ta fly fra Luang Prabang i Laos til hovedstaden i Vietnam siden omraadet her er preget av mye flom og høye vannstander stort sett overalt om dagen og bussene har derfor vanskelig for aa komme frem. To amerikanere vi møtte ble sluppet av 8 kilometer utenfor Hanoi og maatte gaa/vasse hele veien inn til byen. Flere personer er omkommet sør i Vietnam etter at sterke strømninger har tatt de.

Fra flyplassen tok vi lokalbussen inn til Hanoi og ble sluppet av et tilfeldig sted. Vi tok utfordringen og valgte aa ta beina fatt for aa finne et hotell. Med Lonely Planet-kartet i haanda startet en times gaa-tur rundt i storbyen og til slutt fant vi et billig og noksaa fint gjestehus. Vi ble tilbudt en pakkereise ut til Cat Ba Island, men etter daarlige opplevelser tidligere med charter-turister og litt for mye styr valgte vi aa ordne oss paa egen haand denne gangen. Dette skulle vise seg aa bli en meget daarlig avgjørelse. For det første maatte vi ta taxi til en busstasjon langt vekk fra byen, deretter ble vi kastet paa en lokalbuss som etter hvert ble fyllt full (i Asia betyr full "maks antall sitteplasser pluss minst ti til") og hele bussturen varte i seks timer i stedet for tre timer paa grunn av alle stoppene og daarlig valgt kjørerute. Saa ble vi sluppet av i ingenmannsland nok en gang og maatte igjen ta taxi til naermeste by, Holang City. Vi minner ogsaa om at INGEN forstaar et ord engelsk (bortsett fra "taxi" og "20 000 dong" som er prisen vi maa betale uansett hvor vi skal virker det som) saa aa finne frem og aa gjøre seg forstaatt er utrolig slitsomt og kan gjøre oss ganske utaalmodige, hehe. Herfra maatte vi pent innse vi hadde tapt baade tid og penger for aa gjøre et tappert forsøk paa aa klare oss selv, og krøp til korset og meldte oss paa en pakketur likevel. Vietnamesere er gode til aa lure deg for penger, om det er mat, taxi eller bosted du skal ha.

Etter en koselig baattur innsaa vi at de fleste andre turistene var svaert misfornøyde med tilstandene nord i Vietnam - alle lurer deg og det er alt for mye styr og ingen forstaar hva vi sier eller vil. Vi bestemte oss derfor for aa ta en nattbuss sørover saa fort som mulig og betalte en meget overpriset buss for aa komme oss vekk.

Møtet med Hoi An som ligger paa østkysten ble veldig positivt - her er menneskene vennlige, kan saa og si engelsk og hotellet vi kom til var utrolig flott. Vi hadde ogsaa hørt rykter om sko- og klesshopping, saa vi visste hva de neste dagene kom til aa inneholde! I gaar kveld ble vi tatt maal av og bestilte en runde med ulljakker og vintersko. (Ja, vi tenker oss tilbake til kalde vinterdager en gang i tiden!)

Haaper alt er bra med dere der hjemme og at snøen ikke tar helt overhaand ennaa. (Det var ikke ment aa vaere sarkastisk, for Therese savner faktisk snøen...)

Vi har ogsaa lagt ut oppskrifter for aa gi dere litt ny matinspirasjon her fra Asia. Vi anbefaler alt bortsett fra Dahl Baht! (Var obligatorisk aa ha den med siden det er nasjonalretten i Nepal.) Se i menyen til høyre.