Fiji

Bedre sent enn aldri; her kommer noen ord om Fiji fra hotellrommet i Canada.
Vi var nokså bestemt på å slappe av, noe vi også greide til dels. Det startet bra med et par rolige dager i Nadi som er kjent for å være en base for øyhopping, med en helt grei strand og masse aktiviteter i nærheten. Første aktiviteten vi valgte å være med på var haidykking 3 timer unna på et sted som het Pacific Harbour. Vi ankom sent på kvelden med taxi som faktisk var samme pris som bussen ville vært og prutet ned et hotell så vi fikk over 30 FJD (150 kroner) i avslag. Etter en god natt søvn på et av de bedre hotellrommene vi har ligget på på en stund bar det avgårde til Aqua-trek Beqa der det ble organisert to dykk med haier. Therese hadde ikke dykkelisens så måtte dessverre (takk og lov mener hun selv) vente i båten med litt for høy sjø til at det var en behagelig ventetid... Magnus hoppet uti og på første dykk fikk han sett både bull sharks (den som har tatt mest menneskeliv), lemon sharks, silvertips, nurse sharks, gray reef sharks, whitetip reef sharks og blacktip reef sharks. Han så også Nemo, men dessverre ikke tiger shark :) På andre dykket kom tiger shark som er en av de største haiene som finnes med sine ca. 4 m og 700-900 kg. Dessverre har vi ikke noe undervannskamera så hittil finnes det ingen undervannsbilder, men etter avtale med en serbisk meddykker håper vi at det kommer bilder på nett i løpet av kort tid. Etter dette fikk vi skyss med en hyggelig inder tilbake til Nadi der vi bestilte 6 dager på en turistøy: Mana Island.

Dette angret vi oss ikke for. Nydelig øy med fine strender og hyggelig mennesker. Her slappet vi ordentlig av og buffeen stod alltid klar til kl 08.00, 12.00 og 18.00 med mange gode retter og noen vonde! Siste kvelden før vi dro tilbake til Nadi skulle gjestehuset ha julebord. Dette var litt mer sivilisert enn det vi var vant til hjemmefra, men kavadrikkingen (nasjonaldrikken på Fiji) gikk likevel unna. Vi smakte selvsagt også på denne drikken som er en pepperrot og ser ut som gjørme.

Båtturen tilbake til Nadi ble en stygg affære. Med veldig høy sjø var det mange redde sjeler på båten. Vi var nokså tvilende en stund for at båten skulle velte, og ei amerikansk jente gråt hele turen, mens andre bare lukket øynene og ikke turte å se. Da vi annkom Nadi ca. 40 min forsinket hoppet vi nesten av glede og sverget at neste gang blir det stor båt over større avstander!

Tilbake i Nadi bestemte vi oss for å gjøre et siste stunt. Fra 10 000 fot hoppet vi ut av et fly for å gjennomføre vårt første og kanskje siste fallskjermhopp. vi ble hentet 09.40 på hotellet. Lettere nervøse satte vi oss i bilen og kjørte til hovedkvarteret der vi skrev under på standarskjema om at firmaet avskrev seg alt ansvar hvis noe skulle gå galt. Deretter bar det avgårde til Nadi flyplass og til et bittelite fly som vi visstnok skulle hoppe ut fra noen minutter senere. Litt instruksjon før flyet lettet. Etter ca. 20 min sirkulerende i luften fordi et annet fly måtte ta av på
flyplassem, hoppet Therese først ut av flyet. Magnus hoppet ca 20 sek etterpå. Etter 30 sekunder i fritt fall som var preget av skriking og glising slo fallskjermen seg heldighvis ut og det var tid for å roe ned adrenalinnivået og nyte utsikten. Begge hadde udramatiske landinger, men var utrolig slitne så etter utlevering av diplom dro vi rett på hotellet og sov noen timer før vi gjorde oss klar til nok en flytur, men denne gang uten fallskjerm.

Nå har vi annkommet kaldværet noe som var litt mer sjokkerende enn det vi hadde håpet og trodd. Vi vil komme med oppdatering fra Canada så fort som mulig, men for dere som har fulgt med i avisen så er vi på det samme fjellet der heisen kollapset. Vi var også i fjellet, men vi valgte heldighvis en annen heis denne dagen. Her er en link til dere som ikke har fått lest avisen ennå: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=538922