Vietnam

Vaart første møte med Vietnam var et evig kaos - som viste seg aa vare i hele fem dager... Vi bestemte oss for aa ta fly fra Luang Prabang i Laos til hovedstaden i Vietnam siden omraadet her er preget av mye flom og høye vannstander stort sett overalt om dagen og bussene har derfor vanskelig for aa komme frem. To amerikanere vi møtte ble sluppet av 8 kilometer utenfor Hanoi og maatte gaa/vasse hele veien inn til byen. Flere personer er omkommet sør i Vietnam etter at sterke strømninger har tatt de.

Fra flyplassen tok vi lokalbussen inn til Hanoi og ble sluppet av et tilfeldig sted. Vi tok utfordringen og valgte aa ta beina fatt for aa finne et hotell. Med Lonely Planet-kartet i haanda startet en times gaa-tur rundt i storbyen og til slutt fant vi et billig og noksaa fint gjestehus. Vi ble tilbudt en pakkereise ut til Cat Ba Island, men etter daarlige opplevelser tidligere med charter-turister og litt for mye styr valgte vi aa ordne oss paa egen haand denne gangen. Dette skulle vise seg aa bli en meget daarlig avgjørelse. For det første maatte vi ta taxi til en busstasjon langt vekk fra byen, deretter ble vi kastet paa en lokalbuss som etter hvert ble fyllt full (i Asia betyr full "maks antall sitteplasser pluss minst ti til") og hele bussturen varte i seks timer i stedet for tre timer paa grunn av alle stoppene og daarlig valgt kjørerute. Saa ble vi sluppet av i ingenmannsland nok en gang og maatte igjen ta taxi til naermeste by, Holang City. Vi minner ogsaa om at INGEN forstaar et ord engelsk (bortsett fra "taxi" og "20 000 dong" som er prisen vi maa betale uansett hvor vi skal virker det som) saa aa finne frem og aa gjøre seg forstaatt er utrolig slitsomt og kan gjøre oss ganske utaalmodige, hehe. Herfra maatte vi pent innse vi hadde tapt baade tid og penger for aa gjøre et tappert forsøk paa aa klare oss selv, og krøp til korset og meldte oss paa en pakketur likevel. Vietnamesere er gode til aa lure deg for penger, om det er mat, taxi eller bosted du skal ha.

Etter en koselig baattur innsaa vi at de fleste andre turistene var svaert misfornøyde med tilstandene nord i Vietnam - alle lurer deg og det er alt for mye styr og ingen forstaar hva vi sier eller vil. Vi bestemte oss derfor for aa ta en nattbuss sørover saa fort som mulig og betalte en meget overpriset buss for aa komme oss vekk.

Møtet med Hoi An som ligger paa østkysten ble veldig positivt - her er menneskene vennlige, kan saa og si engelsk og hotellet vi kom til var utrolig flott. Vi hadde ogsaa hørt rykter om sko- og klesshopping, saa vi visste hva de neste dagene kom til aa inneholde! I gaar kveld ble vi tatt maal av og bestilte en runde med ulljakker og vintersko. (Ja, vi tenker oss tilbake til kalde vinterdager en gang i tiden!)

Haaper alt er bra med dere der hjemme og at snøen ikke tar helt overhaand ennaa. (Det var ikke ment aa vaere sarkastisk, for Therese savner faktisk snøen...)

Vi har ogsaa lagt ut oppskrifter for aa gi dere litt ny matinspirasjon her fra Asia. Vi anbefaler alt bortsett fra Dahl Baht! (Var obligatorisk aa ha den med siden det er nasjonalretten i Nepal.) Se i menyen til høyre.