Palawan

Og mindre turistifisert skulle det visst bli. Palawan er en øy helt vest i Fillipinene. Sjøveien hit er ikke aa anbefale - og noe vi har laert er at naar en Fillipiner sier det er det faktisk sant! Vi tok derfor fly fra Cebu og til Puerto Princessa, en hyggelig liten by paa østkysten av øya. Herfra besøkte vi igjen en av de nominerte til de "sevens wonders of the world". Subterranean River National Park leder naa konkurransen og kan skilte med en skjult grotte hvor du kan kjøre baat innover i flere kilometer uten aa bli forstyrret fra andre enn en gjeng med flaggermus som virrer over hodet paa deg hele veien. Vaar flaks med charter-turer er jo som kjent ikke saa god, saa da vi hadde ventet fire timer paa aa komme inn i grotta, for saa aa vente noen ekstra timer paa uvisse andre ting var det godt aa komme til dekket lunsjbord etter aa ikke ha inntatt mat paa over 20 timer. (Dette kan vi takke vaar 60 aar gamle franske venn for som tok oss med paa diskotek dagen/natta i forveien og gjorde at den ene timen vi fikk sovet den natta ble utnyttet fullt ut og tid til frokost var derfor uaktuelt.)

Dagen etter ventet en katastrofal busstur. Vi hadde El Nido som maal for dagen, en liten by helt nord paa Palawan. Bussturen skulle ta seks timer, men vi endte opp med aa tilbringe ni-ti timer sammenpresset paa to seter som hjemme ville vaert stort nok bare for en person. Ikke nok med det saa hadde uvaeret de siste dagene tatt knekken paa de alt for daarlige veiene her i omraadet og pulsen steg ganske heftig da bussen satte seg fast i et gigantisk gjørmehøl og hele doningen tippet sidelengs og uttrykket "paa to hjul i svingene" fikk plutselig en helt ny mening for oss... Heldigvis ble bussen staaende fast uten aa velte, men alle passasjerene var snare med aa hoppe ut av bussen for aa observere det hele utenfra enn aa sitte inne for aa vente paa at noe kunne skje. Bussen kom seg til slutt opp og ut av gjørma og vi fant frem til et koselig gjestehus ved strand i El Nido.

I El Nido var alle utrolig hyggelige og det var ikke vanskelig aa bli kjent med noen innfødte. Vi ble derfor tatt med paa fisketur til en billig penge, noe vi ikke kunne takke nei til. Riktig nok ble det ikke saa mange fisk, men de tre smaa fiskene som ble fangsten den dagen ble kokt til en fiskesuppe (her er fiskesuppe vann med grønnsaker og hele fisken puttet i - ja, men skinn og bein og hode og det som verre var... Magnus var tøff og spiste baade øyne og hvem vet hva annet han fikk i seg etter dette maaltidet.

Nok en øy skulle besøkes, denne gangen dykkerparadiset Coron. Her bestemte Magnus seg for aa forsøke seg paa dykkesertifikatet. Therese tok bare en dagsetappe med et dykk paa skarve fire meter før resten av dagen ble brukt til tanning... De neste dagene gaar derfor med til aa faa Magnus sertifisert som Open Water Diver. Det var kanskje dette som skulle til for at han skulle finne frem til student-tilvaerelsen der han sitter paa rommet og pugger til eksamen i morgen! ønsker han lykke til :)