Siste dagene i Vietnam ble brukt til aa besøke et krigsmuseum, War Renmants Museum, fra Vietnamkrigen og Cu Chi-tunnelene. Tunnelene ble gravet av Fillipinerne for aa gaa i skjul for de franske og amerikanske troppene som angrep landet fra 1959 - 1975. I 1965 var tunnelene ferdigstilte og 250 kilometer med underjordiske ganger og rom huset mange flere mennesker enn hva O2-kapasiteten ville tillate i krigstiden. De fillipinske troppene kunne vaere i disse tunnelene opptil flere dager under de heftigste bombeangrepene og epidemier og sykdommer ble etter hvert en av hyppigste dødsaarsakene i tillegg til bombeofre. Malaria var størst utbredt. I dag er deler av tunnelene tilpasset besøk av turister og siden flertallet er fra Vesten maatte de ogsaa se seg nødt til aa øke størrelsen paa tunnelene for at turistene skulle faa prøve seg. Asiatere er ekstremt mye mindre enn oss! Vi fikk forsøke oss gjennom en 90 meter lang tunnel hvor vi maatte bytte paa aa gaa gaasegang og krype opp og ned for aa finne frem. Ganske klaustrofobisk følelse etter bare noen faa meter og utrolig varmt og klamt. Vi fikk ogsaa prøve oss med M16-gevaer - fem skudd hver!
Museet fenget oss mer enn vi trodde det kom til aa gjøre og holdt oss der et par timer. Vi merket mistilliten til amerikanerne her inne; i 1975 ble museet kalt "Museum of American War Crimes", men for aa forsøke aa opprette et nøytralt forhold til USA ble det i 1993 omdøpt til "War Crimes Muesum". Usikker paa om det hjalp for helhetsinntrykket av hva museet fremstilte amerikanerne som likevel.
Fly fra Ho Chi Minh til Fillipinene gjorde at vi maatte ta en mellomlanding og vi valgte Singapore siden vi likte stedet saa godt sist. Dagen ble brukt til en gaatur i byen.
Vi landet paa øya Cebu i Fillipinene. Her ljomer det julemusikk fra alle høytalere og julepynten er kommet ut i butikkene og paa hotellrommene. Litt morsomt, men kanskje litt for tidlig - vi er jo paa sommerferie med over 30 grader hver dag, hehe! Pa flyplassen i Cebu ble vi anbefalt aa dra til øya Bohol for aa se paa verdens minste aper, Tarsier, og et av verdens syv undere: Chocolate Hills. Vi syntes transport og baat hørtes for dyrt ut, men Magnus fikset oss gratis transport til kaia og Angelo (broren til sjaaføren) guidet oss hele veien ut til Bohol og hjalp oss aa finne billig hotell og transport videre. Herlig at ting endelig gaar paa skinner igjen etter et slitsomt møte med Vietnam! I gaar leide vi baat og dro ut fra Panglao Island til to andre øyer. Her møtte vi paa delfiner som hoppet rundt baaten og ellers kunne vi se havbunnen flere meter nede for her er vannet hva man kan kalle krystallklart!
Naa gaar turen videre til øya Palawan, et litt mindre turistifisert omraade for aa slappe av noen dager.
4 kommentarer:
Jeg følger fortsatt med fra Kbh, og er fortsatt misunnelig på dere, selv om livet er fint her også - for all del :)
Julepyntingen er i full gang her og, men jeg holder meg unna, hvertfall til 1. desember ;)
Fortsett å kos dere, og ta vare på hverandre :)
Klem fra Heimdalsgade :)
Sun hong dung! Moi jo san!
Som dere skjønner venter vi snart på en blogg i asiatisk språkdrakt!!
Etter 3 måneder i regionen forventer vi at dere har fanget opp noe av det lokale vokabularet!
Nyt dagene med sol, sandstrender, koralrev og slaraffenliv der øst. Vi unner dere noen rolige dager,men innrømmer gjerne at vi misunner dere det også ,her vi trasker til og fra jobben hver eneste dag! Hilsen Per Egilchan
Må bare bermme dere for helt fantastiske bilder! Takk skal dere ha for at dere legger ned så mye tid i å formidle opplevelsene dere har i tekst, bilder og på video! Bloggen dere lager er nå på toppen av lista for mest sette program her hjemme i Bruvegen! Terningkast - seks!!!!!
Hei:
Så spennende dere opplever. I lørdagsutgaven 15.11. av VG, så hadde de en resiereportasje fra Ho Chi Minh som dere har besøkt. Men dere var først ute!
Pappa
Legg inn en kommentar