Chiang Mai

Vi ankom Chiang Mai for noen dager siden. Siden da har vi vaert i jungelen blant ville dyr og vilt terreng. Men egentlig ikke... Dette var bare hvordan vi forventet jungelen aa vaere. I stedet møtte det oss mange turister som oss selv (vi var en gruppe paa ikke mindre enn 28 mennesker som satte av gaarde fra samme startsted) en asfaltvei som ledet inn i et skogsterreng som deretter fortsatte aa vaere skog flere gaa-timer etter. Vi skjønte fort vi igjen hadde beveget oss inn i charter-feber-verden, men var likevel ved godt mot da charter-medlemmene hadde sunket gjennomsnittsalderen til rundt vaar i stedet for "Vi over 60".

Første dagen gikk vi ca tre timer og da holdt resten av reisefølget vaaert paa aa kollapse av tretthet - vi har vel aldri følt oss i bedre form enn akkurat da. Terrenget var som en vanlig dag i Svartholtet og noe (vi mener) alle kan klare uten problemer. Vi ankom en liten landsby med 35 innbyggere. Her hadde de utstyrt seg med blant annet solcellepanel og scootere til aa frakte ting rundt i og var absolutt ikke det vi hadde trodd at en jungelstamme skulle ha av luksus. Vi ble innlosjert i et lite hus hevet over bakken for aa unngaa skumle krypende dyr paa nattetid (slanger) sammen med 12 andre personer. Her sov vi to og to under myggnetting til lyden av sultne griser, kaklende høner og rautende kuer hele natten. Det viste seg at dette var de eneste dyrene vi skulle møte paa jungelsafarien vaar. Stammene som bodde her hadde jaktet for mye paa dyrene som opprinnelig var her saa de naa hadde rømt eller blitt utryddet. I følge guiden vaar er det naa bare igjen tre tigere i denne jungelen nord i Thailand. Trist synes vi.

Landsbyer som denne finnes mange steder i denne jungelen, med varierende antall innbyggere. Fellestrekk for de alle er at de har et eget spraak, jentene frir til gutten de vil ha og mat skaffer de seg fra de utallige rismarkene i omraadet eller ved aa vri hodet om paa en kylling (slik vi gjorde en kveld vi skulle ha kveldsmat). Guiden vaar kom opprinnelig herfra, og 12 aar gammel var hans første møte med storbyen. I Chiang Mai gikk han ombord i toget (som han hittil bare hadde sett paa bilder) og plasserte skoene pent utenfor døren, for dette er vanlig skikk aa gjøre naar du skal inn et sted - du tar alltid av deg paa beina. Da nattoget var fremme i Bangkok morgenen etter var han passelig sjokkert da han ikke fant skoene sine - eneste forklaringen han hadde var at de var blitt stjaalet... Ikke lett aa skulle innfinne seg med nye skikker og attpaatil i en millionby som Bangkok.

Det er ogsaa uhøflig aa si nei i landsbyene. For eksempel naar ei jente spør en annen gutt om han vil gifte seg med henne setter begge deres familier seg sammen med høvdingen i stammen og har en wiskey-flaske klar med et glass ved siden av seg. Dersom gutten vil ha jenta drikker han av glasset og resten av familiene deler flaska for aa symbolisere at de godkjenner dette giftemaalet. Hvis det derimot skulle vise seg at gutten ikke vil gifte seg med denne jenta kan det resultere i at familiene sitter samlet en hel kveld eller natt uten aa drikke av flaska i det hele tatt. Dette er et nei og blir ikke sett paa som uhøflig aa svare paa denne maaten.

Etter tre dager med jungeleventyr kom vi tilbake til større sivilisasjon og her møtte det oss en drøss med elefanter som vi kunne ri paa. Vi ble lesset opp to og to i hver vaar kurv paa toppen av ryggen til elefanten og saa bar det ut i jungelen igjen en times tid. Det var spennende, men ogsaa veldig slitsomt siden det var vanskelig aa holde seg fast og ikke minst fordi elefanten vaar stoppet hele tiden fordi den ville ha bananene vi hadde i fanget. Etterpaa skulle vi ut paa rafting - ikke "vanlig" rafting vi kjenner fra Sjoa med gummibaater og plastaarer - neida, vi kjører stil med bambusflaater. Det viste deg at dette var likesaa artig, spesielt da guidene vi hadde med begynte aa dytte og vippe turistene ut i vannet siden de fleste hadde balanse som ikke lignet noe. Vaar flaate holdt seg paa hele veien, men det betyr ikke at vi kom tørrskodde hjem likevel. For det første satt vi paa selve flaata som var et par centimeter under vann fra før, for det andre likte guidene og splashe med styrepinnene i vannet aa skrike "crocodile!!!" og for det tredje var turistene en attraksjon i seg selv da en hel gjeng med Thai-mennesker satt langs elvebredden og sprutet litervis med vann over oss.

Det maa ogsaa nevnes at en gruppe med Johnny Bravo-gutter var med paa turen. Maken til pinglete gutter skal man lete lenger etter siden det viste seg at den mest maskuline av de ville hjem allerede første natta og at alt de pratet om var naar de skulle vokse brystet neste gang. Vi syntes ogsaa det var spesielt morsomt daa hele guttegjengen gikk av bambusflaaten fordi det ble saa store strømninger for de da vannet fikk litt skumtopper paa seg.

Om et par dager gaar turen videre til Laos og mer enn det kan vi ikke si for saa langt har vi ikke planlagt ennaa :)