Kathmandu

Vi ankom Kathmandu for ca to uker siden etter en heftig to-dagers busstur som ble litt heftigere enn vi foerst hadde antatt. Etter moerkets frembrudd paa grensa til Nepal hadde vi akkurat nok dollar til aa betale visum foer vi ble stuet inn paa et hotell foer bussen skulle gaa 06.25 indisk tid og 06.40 nepalsk tid neste morgen. (Jada, Nepal ligger 15 min. etter indisk tid.) Ikke hadde vi indiske rupi, ikke hadde vi nepalske rupi (ikke mer dollar igjen etter at kostnaden paa visumet plutselig hadde gaatt opp) og ikke var det minibank i nearheten som vi kunne ta ut penger fra. Vi innsaa ganske kjapt at dette kom til aa bli et langt doegn fremfor oss uten verken mat og drikke. Etter aa ha rensket ut de faa rupiene vi kunne finne i bukselommer og vesker fikk vi raad til to flasker kaldt vann og litt mulefunkne satte vi oss paa restauranten paa hotellet for aa slukke toersten med de faa draapene vi kunne tillate oss aa ta foer en hel kommende dag uten mer tilgang paa rent vann. En snill kelner ville tilby oss to retter med dal baht, noe vi ikke kunne takke nei til og vi takket hjerteligst for gjestfriheten. Sitat Magnus: "Jeg liker Nepal."

Nok en dag i buss etter ikke alt for mange humoersvningninger grunnet lite soevn, mat og vann var vi endelig fremme i Kathmandu, Nepals hovedstad. En fantastisk busstur gjennom frodige landskap og koselige landsbyer. Men dagen var ikke ferdig ennaa, vi var de to eneste utlendingene paa busstasjonen som ikke var blitt hentet av hotellet vi skulle bo paa, og taalmodigheten til Therese holdt ikke lenge da mannen i informasjonsskranken ikke forsto at han maatte ringe hotellet for oss for aa hoere naar de skulle komme aa hente oss. En halvtime senere var vi paa vei til hotellet som faktisk var overraskende hyggelig og fint.